Hopp til innhold
Innsyn

Søk

Søk etter representanter, saker, partier, komiteer og budsjettkapitler

Stortinget, i klartekst.

Hva de folkevalgte bestemmer, hvordan de stemmer og hvor pengene går – forklart enkelt, med tall rett fra kildene.

Nytt fra Stortinget, 3. november 2026: Grunnlovsforslag om å fullføre skillet mellom staten og Den norske kirke – forslaget avvist.

Velg det gamle fylket du bor i – de står under dagens fylke.

Slik stemte de.

Et eksempel: , da partiene var uenige

Stortinget vedtok en lov som gir elever på 1. til 3. trinn rett til 12 timer gratis SFO (skolefritidsordningen) i uken.

Skrevet av AI

Avstemningen gjaldt hele forslaget. Her stemte 101 representanter, så 51 var nok for flertall. 68 var ikke til stede, fra alle partiene. Det er vanlig: i en typisk avstemning i 2025–2026 var 68 borte.

Resultat Vedtatt

  • 53stemte for
    • Rødt 5
    • SV 5
    • Ap 32
    • Sp 6
    • MDG 5
  • 48stemte mot
    • KrF 4
    • Venstre 1
    • Høyre 14
    • FrP 29
  • 68ikke til stede
    • Rødt 4
    • SV 4
    • Ap 21
    • Sp 3
    • MDG 3
    • KrF 3
    • Venstre 2
    • Høyre 10
    • FrP 18

Kilder: Saken hos Stortinget, Stortingets åpne data Saken hos Stortinget, hentet 4. november 2026. Stortingets åpne data (data.stortinget.no), hentet 4. november 2026. Eksempelet er valgt med en fast regel: blant vedtak i dette og forrige stortingsår der noen stemte mot, det med den letteste AI-forklaringen (lavest LIX-tall, her 12). «Typisk» fravær er medianen. Ordforklaringer i parentes er lagt til av Innsyn.

169 plasser. 85 gir flertall.

Regjeringen er Arbeiderpartiet, med 53 plasser – en mindretallsregjering. Når alle 169 møter, må den få med seg minst 32 fra andre partier for å vinne.

Derfor taper den av og til. Arbeiderpartiet var på den tapende siden i 8 av 70 avstemninger i 2026–2027 (11 %), omtrent like ofte som i hele forrige stortingsår (10 %).

  • Rødt 9
  • Sosialistisk Venstreparti (SV) 9
  • Arbeiderpartiet (Ap) 53
  • Senterpartiet (Sp) 9
  • Miljøpartiet De Grønne (MDG) 8
  • Kristelig Folkeparti (KrF) 7
  • Venstre (V) 3
  • Høyre (H) 24
  • Fremskrittspartiet (FrP) 47

Kilde: Stortinget Stortingets åpne data (data.stortinget.no), hentet 4. november 2026. Teller avstemninger der hver representants stemme er registrert (70 i 2026–2027). «På den tapende siden» betyr at flertallet av regjeringspartienes representanter stemte på den siden som tapte.

217 saker hittil i stortingsåret.

Hver prikk er én sak Stortinget har fått siden stortingsåret begynte 1. oktober 2026. 17 er ferdig behandlet. En sak går først til en komité av stortingsrepresentanter, som foreslår et vedtak. Så stemmer hele Stortinget.

  • 17 ferdig behandlet
  • 101 har fått dato for avstemning i Stortinget
  • 99 venter på dato

Kilde: Stortinget Stortingets saksdata, hentet 4. november 2026. Saker som er delt i en lov- og en vedtaksdel, teller som to – som på sakssiden. Datoen er når saken etter planen skal opp i Stortinget; planen kan endres.

Statsbudsjettet for 2026

2 233milliarder kroner

Så mye har Stortinget bevilget for 2026. Det er 397 000 kr per innbygger. I 2025 var det 376 000 kr, så det er 5,5 % mer – før prisstigningen er trukket fra.

Med endringene i løpet av året fram til 27. august 2026, uten oljefondet, statens egen oljevirksomhet og lån.

Kilder: DFØ, SSB DFØ bevilgninger, hentet 27. august 2026. SSB: folketall 1. januar (tabell 06913), hentet 4. november 2026. Kroner uten justering for prisvekst. Delt på 5 627 400 innbyggere 1. januar 2026; 2025 er delt på 5 594 340.

Slik deles hver hundrelapp.

Av hver hundrelapp av disse pengene går 31 kroner til pensjon og trygd. Hver prikk er én krone. Inndelingen er statens egen: sykehusene ligger under helse, men barnehagene under kommunene, som får pengene og driver dem.

  1. 31 krPensjon og trygdStørste post: alderspensjon (16 kr)
  2. 14 krHelseStørste post: sykehusene (11 kr)
  3. 13 krKommuner og fylkerStørste post: penger kommunene bestemmer over selv (9 kr)
  4. 9 krMilitært forsvarStørste post: militær støtte til Ukraina (3 kr)
  5. 5 krUtdanning og forskningStørste post: universiteter og høyskoler (2 kr)
  6. 4 krTransportStørste post: Statens vegvesen (2 kr)
  7. 3 krArbeid og sosiale formålStørste post: bosetting av flyktninger (1 kr)
  8. 3 krMoms tilbake, skatt og tollStørste post: moms staten betaler tilbake til kommuner og andre (2 kr)
  9. 3 krPoliti og rettsvesenStørste post: politiet (1 kr)
  10. 15 krAlt annet (14 områder)Størst: barn og familie (2 kr), bistand til andre land (2 kr) og landbruk og mat (2 kr)

Kilde: DFØ DFØ bevilgninger, hentet 27. august 2026. Andelene er regnet av de samme bevilgningene som summen over, og avrundet til hele kroner. Områdene er DFØs programområder; helse og folketrygd er slått sammen etter formål. «Mest» er det største kapitlet i hvert. «Pensjon og trygd» er DFØs områder «Sosiale formål, folketrygden» og «Foreldrepenger mv., folketrygden». «Helse» er DFØs områder «Helse og omsorg» og «Helsetjenester, folketrygden». «Kommuner og fylker» er DFØs område «Kommunal- og distriktsdepartementet». «Utdanning og forskning» er DFØs område «Kunnskapsformål». «Transport» er DFØs område «Innenlands transport». «Moms tilbake, skatt og toll» er DFØs område «Finansadministrasjon». «Politi og rettsvesen» er DFØs område «Justissektoren».