Søk etter representanter, saker, partier, komiteer og budsjettkapitler
Sjekket av AIKan ta feil – slik jobber den
Publisert Les hele saken på NRK
6 stemmer med kildene · 1 fant ikke kilder · 1 uklart / kildene er uenige
«Bakteppet er Politiets sikkerheitsteneste si nasjonale trusselvurdering for 2026: at Noreg er i den mest alvorlege sikkerheitspolitiske situasjonen sidan andre verdskrig.»
Det som er sjekket: PSTs nasjonale trusselvurdering for 2026 slår fast at Norge er i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig.
I forordet til Nasjonal trusselvurdering 2026 (lagt fram 6. februar 2026) skriver PST-sjef Beate Gangås at Norge er i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig.
«Statlege aktørar kan prøva å gjennomføra terrorhandlingar i Norge i år, sa PST-sjef Beate Gangås i vinter.»
Det som er sjekket: PST-sjef Beate Gangås sa i vinter at statlige aktører kan forsøke å gjennomføre terrorhandlinger i Norge i 2026.
I forordet til Nasjonal trusselvurdering 2026, signert Beate Gangås og lagt fram 6. februar 2026, står det at statlige aktører ved hjelp av proxyaktører kan forsøke å gjennomføre terrorhandlinger i Norge. PST-rapporten nevner at dette skjer via proxyaktører, altså mellomledd.
«Mongstad er landets einaste oljeraffineri, Kollsnes er knutepunktet for norsk gasseksport, og oljeterminalen på Sture.»
Det som er sjekket: Mongstad er Norges eneste oljeraffineri, Kollsnes er et knutepunkt for norsk gasseksport, og Sture er en oljeterminal – alle i Vestland.
Equinor skriver at Mongstad-raffineriet er Norges eneste raffineri. Equinor oppgir også at mer enn 40 prosent av all norsk gasseksport går via Kollsnes, og at Stureterminalen i Øygarden er en viktig utskipingshavn for råolje.
«Russland brukar sivile fartøy til å få oversikt over norsk og alliert militær kapasitet og til å kartlegga kritisk infrastruktur langs kysten og på havbotnen.»
Det som er sjekket: PST skriver i trusselvurderingen for 2026 at Russland bruker sivile fartøy til å kartlegge militær kapasitet og infrastruktur langs kysten og på havbunnen.
Nasjonal trusselvurdering 2026 inneholder nesten samme setning. PST skriver «infrastruktur» der artikkelen gjengir det som «kritisk infrastruktur»; ellers er innholdet det samme.
«I 2026 kan russisk etterretning sjå seg tent med å utføra sabotasjeaksjonar mot mål i Noreg.»
Det som er sjekket: PST vurderer at russisk etterretning kan se seg tjent med å utføre sabotasjeaksjoner mot mål i Norge i 2026.
Nasjonal trusselvurdering 2026 sier det samme. PST skriver i tillegg at de mest sannsynlige målene er eiendom og logistikk knyttet til støtte til Ukraina, men at også sivil infrastruktur kan bli rammet.
«Når det gjeld grensekontroll, har sårbarheitsnivået no gått frå moderat til høgt.»
Det som er sjekket: Politiet vurderer at sårbarhetsnivået for grensekontroll har økt fra moderat til høyt.
Vi fant ingen offentlig vurdering fra politiet eller andre myndigheter som oppgir at sårbarhetsnivået for grensekontroll har gått fra moderat til høyt. Vurderingen Kvaal viser til, kan være intern eller gradert.
«Den siste månaden er hundrevis av europeiske matbutikkar ramma av cyberangrep der temperaturen i kjøle- og fryseanlegg blei skrudd opp slik at mat vart øydelagd.»
Det som er sjekket: I løpet av den siste måneden har hundrevis av matbutikker i Europa blitt rammet av cyberangrep mot kjøle- og fryseanlegg, og mat er blitt ødelagt.
Vi fant ingen offisiell oversikt, så her bygger vi på andre medier. E24 meldte 13. oktober 2026 at flere hundre supermarkeder i Frankrike var rammet. Fra 2. november 2026 meldte E24 og Geopolitika om nye angrep i Sverige, Belgia, Luxembourg, Irland, Nederland, Estland og Finland, der frysere ble varmet opp og mat måtte kastes.
«Prisvekstjustert er den faktiske auken berre 6 % dei siste fem åra?»
Det som er sjekket: Politiets bevilgninger har økt med 6 prosent de siste fem årene når prisveksten er trukket fra (NRK sier dette i et spørsmål, og Gruer svarer at det stemmer).
Vi fant ingen offentlig kilde som oppgir realveksten for politiet de siste fem årene i prosent. Justisministeren oppga i 2025 en reell styrking på om lag 3,2 mrd. kroner fra 2022 til 2025 (nominelt 5,4 mrd. kroner), og i mars 2026 en nominell økning på 6,5 mrd. kroner siden 2021. Kildene måler ulike perioder og bruker ulike måter å justere for lønn, pris og pensjon på, så de kan ikke sammenlignes direkte med 6 prosent.
Kildene regner på ulike måter.