Søk etter representanter, saker, partier, komiteer og budsjettkapitler
Nordmenns apetitt for billigere strøm er utømmelig. Det er ikke vannmagasinene.
Publisert Les hele saken på NRK
Inntrykket saken gir, hva det bygger på, og hva andre kilder sier om det.
Tittelen, ingressen eller oppsummeringen
«Nordmenns apetitt for billigere strøm er utømmelig. Det er ikke vannmagasinene.»
I brødteksten
«Selv om flere årsaker kan ligge bak, har altså folks strømforbruk økt etter at norgespris kom.»
Inntrykket en leser sitter igjen med: Billigere strøm gjennom norgespris har fått folk til å bruke tydelig mer strøm, og det økte forbruket tapper vannmagasiner som allerede er lave.
Ordene som bærer det: «apetitt», «utømmelig»
Der inntrykket og grunnlaget kan skilles:OrdvalgÅrsakVekt og rekkefølgeHva tallet målerUtvalg
«Etter innføringen av norgespris økte strømforbruket betydelig, også når det tas høyde for temperatur.»
NRKs egen temperaturjusterte analyse av forbruket i Sør-Norge.Sakens egen beregning
«Jo flere som har valgt norgespris i en kommune, desto mer har forbruket økt.»
NRKs egen sammenlikning av kommuner.Sakens egen beregning
2 kilder støtter4 kilder peker på andre forklaringer1 kilde setter det i sammenheng
To masteroppgaver finner merforbruk hos husholdninger med norgespris, med anslag fra rundt 2 til 5 prosent. NORCE og en kommuneanalyse i Aftenposten finner ingen tydelig økning, og energiministeren viser til kald vinter. NVE forklarer de lave magasinene med lite snø og lite tilsig.
Peker på andre forklaringerNORCEForskning25. august 2026
«Men disse endringene er små og ligger innenfor hva som anses som statistisk usikkert, ifølge studien.»
Peker på andre forklaringerAftenposten (debattinnlegg)Kommentar / sosiale medier22. januar 2026
«Kommunene er gruppert etter sammenlignbare klimaforhold, og det finnes ingen klar sammenheng mellom endringer i forbruk og andelen husholdninger som har valgt norgespris.»
Peker på andre forklaringerRegjeringen (innlegg fra energiministeren)Politisk28. mai 2026
«At folks strømforbruk etter innføringen av Norgespris i perioder har vært høyere enn i fjor, kan forklares med at vi har lagt bak oss en uvanlig kald vinter som krevde mer strøm.»
Peker på andre forklaringerNVEOffentlig11. august 2026
«Mange steder i Sørlige Norge var det historisk lave snømengder vinteren 2025/2026. Dette bidro til at fyllingsgraden i sørlige Norge lå under historisk median gjennom hele kvartalet.»
StøtterE24Medier9. oktober 2026
««Fastprisordningen genererer et merforbruk blant husholdninger som har tegnet Norgespris», konkluderer oppgaven.»
StøtterNHH BulletinForskning
«Med en annen tilnærming enn det Moen, Lefdal og Lindberg bruker, finner vi at norgespris har generert et samlet merforbruk på rundt to prosent i NO2»
Setter det i sammenhengforskning.noMedier14. august 2026
«Når de som har valgt fast norgespris på 50 øre, ikke lenger behøver å tenke på strømprisen, så bruker de mer strøm. Men ikke så mye mer.»
Husholdningenes strømforbruk i Sør-Norge (NO1, NO2, NO5) økte 10,4 prosent fra 2. kvartal 2025 til 2. kvartal 2026 (SSB, 2026).
SSBOffentlig21. juli 2026
«I Sør-Norge (det vil si prisområdene NO1, NO2 og NO5) økte strømforbruket i husholdningene med 10,4 prosent fra 2. kvartal i fjor til 2. kvartal i år.»
August 2026 var 0,5 grader kaldere enn normalt, mens august 2025 var 0,3 grader varmere enn normalt (SSB, med tall fra met.no).
SSBOffentlig19. oktober 2026
«Tall fra meteorologisk institutt (met.no) viser at august og september i år var relativt kjølige måneder med en gjennomsnittstemperatur for landet på henholdsvis 0,5 grader under normalen og 0,7 grader over normalen.»
SSB knytter den store økningen i husholdningenes strømforbruk i 1. kvartal 2026 til svært kalde måneder i januar og februar.
SSBOffentlig20. april 2026
«Tall fra meteorologisk institutt (met.no) viser at januar og februar i år var veldig kalde måneder med en gjennomsnittstemperatur for landet på henholdsvis 4,4 og 3,1 grader under normalen.»
Saken nevner det et annet sted: «Etter innføringen av norgespris økte strømforbruket betydelig, også når det tas høyde for temperatur.»
Energidepartementet oppgir at husholdninger med høyt forbruk i langt større grad har valgt norgespris, slik at forskjeller mellom grupper kan komme av hvem som har valgt ordningen.
Regjeringen (Energidepartementet)Politisk23. juni 2026
«Husholdninger som i utgangspunktet har høyt strømforbruk har i langt større grad valgt Norgespris enn husholdninger med lavt forbruk. Da er det vanskelig å fastslå at forskjeller i forbruk skyldes selve ordningen.»
NVE oppgir at det kom 11 TWh mindre tilsig enn historisk gjennomsnitt i 3. kvartal 2026.
NVEOffentlig26. oktober 2026
«For kvartalet sett under ett kom det 32 TWh med tilsig, som er 11 TWh mindre enn historisk gjennomsnitt.»
Saken nevner det et annet sted: «Tørt vær gjør at tilsiget, altså hvor mye vann som kommer til kraftmagasinene, er langt mindre enn vanlig, viser tall fra NVE.»
«Med andre ord: De som har best råd, har generelt fått mest i støtte.»
Inntrykket en leser sitter igjen med: Norgespris gir mest støtte til dem med høyest inntekt.
Der inntrykket og grunnlaget kan skilles:GeneraliseringHva tallet måler
«Jo høyere inntektene er i en kommune, desto flere har valgt norgespris. På samme tid har strømforbruket økt mer i kommuner hvor folk tjener mer, viser NRKs analyser.»
NRKs egen analyse av gjennomsnitt per kommune, ikke enkelthusholdninger.Sakens egen beregning
1 kilde støtter3 kilder setter det i sammenheng
NHH-forskere har regnet på husholdningsdata og finner at de med høyest inntekt ville fått mest. Store norske leksikon peker samtidig på stor variasjon i forbruk blant husholdninger med lik inntekt. NRKs analyse bygger på kommunetall.
StøtterNHH Bulletin (forskerinnlegg, også i Aftenposten)Forskning
«Gruppen med 10 prosent høyest inntekt ville ha mottatt nesten 800 kroner i måneden, mens de med 10 prosent lavest inntekt ville mottatt drøye 200 kroner i måneden.»
Setter det i sammenhengE24 (kronikk fra ZERO)Kommentar / sosiale medier17. september 2026
«Elhub viser at 71 prosent av dem med det høyeste strømforbruket har tegnet avtale om norgespris. Blant dem med det laveste forbruket er andelen bare 46 prosent.»
Setter det i sammenhengCICEROForskning20. oktober 2026
«husholdninger med høyt forbruk er mer prisfølsomme enn lavforbrukere i alle inntektsgrupper.»
Setter det i sammenhengP4 / Lyden av radioMedier28. oktober 2026
«I Nord-Norge har derimot kundene med Norgespris samlet sett betalt litt mer enn de ville gjort med spotpris.»
Over 60 prosent av husholdningene i Midt-Norge har norgespris per oktober 2026, mot et lite fåtall i Nord-Norge (Fortum, tall fra Elhub).
FortumNæringsliv4. november 2026
«I NO3 (Midt-Norge) er over 60 % av alle husholdninger tilknyttet norgespris, mens det i NO4 (Nord-Norge) kun er et lite fåtall som har valgt ordningen.»
Om lag 79 prosent av husholdningene i Sørvest-Norge (NO2) hadde norgespris per 23. oktober 2026 (Regjeringen).
RegjeringenOffentlig29. oktober 2026
«Om lag 79 prosent av husholdningene og 84 prosent av hyttene i Sørvest-Norge (NO2) har tegnet Norgespris.»
Store norske leksikon oppgir at strømforbruket varierer mye også blant husholdninger med lik inntekt.
Store norske leksikonAnnet24. september 2025
«Samtidig er det stor variasjon i strømforbruket også blant husholdninger med lik inntekt.»
WWF oppgir at også husholdninger i dårlig isolerte boliger og kalde områder kan ha høyt nødvendig forbruk.
Agenda Magasin (innlegg fra WWF)Kommentar / sosiale medier20. oktober 2026
«Husholdninger i dårlig isolerte boliger, kalde områder eller med særskilte energibehov kan ha et høyt nødvendig forbruk.»
«Når strømmen koster flere ganger mer enn folk betaler, er det staten som betaler mellomlegget.»
Inntrykket en leser sitter igjen med: Prisen for billig strøm er en stor og voksende regning for staten.
Ordene som bærer det: «flere ganger mer»
Der inntrykket og grunnlaget kan skilles:OrdvalgHva tallet målerUtvalg
«De siste tallene fra regjeringen beregnet en prislapp på 21,5 milliarder for norgespris.»
Regjeringens kostnadsanslag fra revidert budsjett.
«Med den prisen koster den varme dusjen 2 kroner og 10 øre, viser NRKs tall.»
NRKs eget regneeksempel med markedspris på cirka 150 øre.Sakens egen beregning
2 kilder støtter2 kilder setter det i sammenheng
Budsjettdokumentene viser at anslaget for norgespris og strømstøtte er økt fra 11,5 til 21,5 milliarder, og i oktober til om lag 28,4 milliarder, fordi strømprisene ble høyere. Anslagene gjelder både norgespris og vanlig strømstøtte. NVEs regneeksempel viser at også husholdninger uten norgespris får dempet regningen.
StøtterRegjeringenOffentlig12. mai 2026
«Økningen skyldes høyere strømpriser i 2026, både realiserte priser og forventede priser ut året.»
StøtterE24Medier21. oktober 2026
«Kostnaden for strømstøtte og Norgespris anslås til 28,4 milliarder kroner i år.»
Setter det i sammenhengSSBOffentlig17. august 2026
«Samtidig økte støtten fra myndighetene fra 4,8 øre/kWh i 2. kvartal i fjor til 55,3 øre/kWh i 2. kvartal i år.»
Setter det i sammenhengNVEOffentlig11. august 2026
«Sørvest-Norge (NO2): 6 124 kroner (4 465 kroner)»
Husholdninger og hytter med norgespris sparte i overkant av 8,5 milliarder kroner i 1. kvartal 2026 sammenliknet med spotpris (Regjeringen).
RegjeringenOffentlig1. mai 2026
«Beregninger viser at folk med Norgespris på strøm har spart i overkant av 8,5 milliarder kroner i første kvartal 2026.»
I 3. kvartal 2026 var besparelsen i underkant av 4,5 milliarder kroner (Regjeringen).
RegjeringenOffentlig29. oktober 2026
«Beregninger viser at folk med Norgespris på strøm har spart i underkant av 4,5 milliarder kroner i tredje kvartal 2026.»
Stavanger Aftenblad har regnet ut at statens inntekter fra grunnrenteskatt på vannkraft, utbytte fra Statkraft og elavgift blir om lag 30 milliarder kroner i 2026.
Stavanger Aftenblad (kommentar)Kommentar / sosiale medier19. august 2026
«En beregning basert på tall fra revidert nasjonalbudsjett, viser at inntektene fra grunnrenteskatt på vannkraft, utbytte fra Statkraft og elavgift for 2026 kommer til å bli på omtrent 30 milliarder kroner.»
Saken nevner det et annet sted: «Samtidig som staten bruker milliarder på norgespris, gir de høye strømprisene store skatteinntekter fra kraftprodusentene.»
Forskriften om strømstønad gir husholdninger uten norgespris 90 prosent støtte for spotpris over 77 øre/kWh eksklusive mva.
LovdataOffentlig4. oktober 2026
«For forbruk fra og med 1. januar 2026 til og med 31. desember 2026 er terskelverdien 77 øre per kWh eksklusiv merverdiavgift, og stønadsgrad 90 prosent.»
Saken nevner det et annet sted: «Også husholdninger som ikke velger norgespris får billigere strøm.»
17 kilder i alt
«Innføringen av norgespris sammenfaller med et hopp på over åtte prosent i strømforbruket, viser NRKs modell.»
Det som er sjekket: NRKs modell viser et hopp på over åtte prosent i strømforbruket da norgespris ble innført.
2 kilder omtaler det ikke direkte
NRKs modell er ikke offentlig i kildene her. Studier av husholdninger med norgespris anslår 2–5 prosent merforbruk, mens SSBs tall uten temperaturjustering viser økninger fra 7,9 prosent til 19 prosent i ulike perioder.
Omtaler det ikke direkteE24Medier9. oktober 2026
«Husholdninger som tegnet Norgespris, økte strømforbruket med 2 til 5 prosent, sammenlignet med husholdninger uten Norgespris, finner undersøkelsen.»
Kildene regner på ulike måter.
Omtaler det ikke direkteSSBOffentlig19. oktober 2026
«Strømforbruket i husholdninger var på 6,8 TWh i tredje kvartal i år. Dette er en oppgang på 7,9 prosent fra samme kvartal i fjor.»
Kildene regner på ulike måter.
Tall som setter det i sammenheng
Nettselskapet Elvia: husholdninger med norgespris brukte 4,9 prosent mer enn husholdninger uten i januar 2026 (gjengitt av Nettavisen).
NettavisenMedier15. mai 2026
«Ifølge Elvias tall har husholdninger med Norgespris økt sitt forbruket med 4,9 prosent sammenlignet med husholdninger uten Norgespris i januar 2026.»
NTNU-studentene fant rundt fem prosent økning i Sør-Norge (forskning.no, 2026).
forskning.noMedier14. august 2026
«Økningen på fem prosent mener de kan henge sammen med at folk her historisk har hatt høyest strømpris.»
Uten temperaturjustering var husholdningenes forbruk i januar og februar 2026 17 og 19 prosent høyere enn året før (SSB).
SSBOffentlig20. april 2026
«De lave temperaturene i januar og februar kan ses igjen i strømforbruket for husholdninger i disse månedene, som var henholdsvis 17 og 19 prosent høyere enn i samme perioder i 2025.»
«Flere forskere har sett på norgespris. Mens noen har konkludert med at norgespris har økt strømforbruket, har andre ikke funnet en sammenheng.»
Det som er sjekket: Forskningen på om norgespris har økt strømforbruket peker i ulike retninger.
3 kilder sier det samme
NHH-forskere skriver at norgespris har økt forbruket, mens NORCE ikke finner tydelige tegn til økning. Energiministeren omtaler forskningen som delt.
Sier det sammeE24Medier9. oktober 2026
«– Når det er begrenset med data og forskningen er delt, mener jeg det blir feil å konkludere den ene eller andre veien, sier Aasland.»
Sier det sammeNORCEForskning25. august 2026
«– Vi finner ikke tydelige tegn til forbruksøkningen kritikerne har advart mot.»
Sier det sammeNHH BulletinForskning
«Norgespris har økt forbruket.»
«Da ordningen ble lagt frem i fjor, ventet regjeringen at den ville koste 11,5 milliarder kroner. Dette tallet ble kraftig oppjustert i vår, og regjeringen venter at dette vil koste staten 21,5 milliarder kroner i år.»
Det som er sjekket: Kostnadsanslaget for norgespris i 2026 ble økt fra 11,5 til 21,5 milliarder kroner.
2 kilder sier det samme
Prop. 96 S oppgir økningen fra 11,5 til 21,5 milliarder kroner for norgespris og strømstønad samlet. I statsbudsjettet for 2027 er anslaget for 2026 økt videre, til over 28 milliarder kroner.
Sier det sammeRegjeringenOffentlig12. mai 2026
«Kostnadsanslaget for Norgespris og strømstønadsordningen for husholdninger, inkludert fjernvarme, øker med 10,0 mrd. kroner, fra 11,5 mrd. kroner til 21,5 mrd. kroner»
Kildene regner på ulike måter.
Sier det sammeE24Medier21. oktober 2026
«Norgespris og strømstøtte ligger an til å koste over 28 milliarder kroner i 2026, fra et tidligere anslag på 21,5 milliarder.»
Nyere tall har kommet etter at saken ble skrevet.
«Kraftmagasinene sør i Norge er langt under vanlig nivå, viser tall fra NVE.»
Det som er sjekket: Fyllingsgraden i magasinene i Sør-Norge er langt under normalen.
2 kilder sier det samme
NVE oppga i august at fyllingen var lav for årstiden i det meste av landet, med Nord-Norge som unntak. Energiteknikk oppgir at fyllingen i Sørvest-Norge lå under laveste nivå de siste 20 årene.
Sier det sammeNVEOffentlig5. august 2026
«I de fleste delene av landet er magasinfyllingen likevel lavere enn den bruker å være i starten av august.»
Sier det sammeEnergiteknikkMedier5. august 2026
«I området med de største magasinene, Sør-Vestlandet, var oppgangen på beskjedne 0,2 prosentpoeng til 48 prosent, som fortsatt er langt under minimumsnivået siste tjue år på 50,5 prosent.»
«Så langt i år har strømprisen i Sør-Norge i snitt vært på cirka 150 øre per kilowattime.»
Det som er sjekket: Snittprisen på strøm i Sør-Norge har i 2026 vært rundt 150 øre/kWh.
3 kilder omtaler det ikke direkte
Ishavskraft oppgir rundt 140 øre/kWh med mva for første halvår. NVEs kvartalspriser uten mva tilsvarer om lag 125–165 øre med mva.
Omtaler det ikke direkteIshavskraftNæringsliv16. juli 2026
«Sør-Norge har ligget rundt 140 øre/kWh i snitt for årets første halvår, drevet av lav magasinfylling og økt avhengighet av kraft fra Europa.»
Nyere tall har kommet etter at saken ble skrevet.
Omtaler det ikke direkteNVEOffentlig11. august 2026
«Kvartalsprisene i sørlige Norge endte på 100–106 øre/kWh, som er i det øvre sjiktet sammenlignet med kraftprisene de siste 15 årene.»
Kildene regner på ulike måter.
Omtaler det ikke direkteNVEOffentlig
«Sørøst-Norge (NO1): 123 øre/kWh (+49 øre/kWh fra første kvartal 2025)»
Kildene regner på ulike måter.
Tall som setter det i sammenheng
NVEs kvartalspriser uten mva for Sør-Norge (100 til 132 øre/kWh i 1.–3. kvartal 2026) tilsvarer om lag 125–165 øre/kWh med 25 prosent mva – utregnet fra NVE.
Utregnet av faktasjekken fra NVE Kraftsituasjonen 1.–3. kvartal 2026, kraftpris per budområde: laveste kvartalspris 100 øre (NO1 og NO5, 2. kvartal), høyeste 132 øre (NO2, 3. kvartal), uten mva → 100 × 1,25 = 125; 132 × 1,25 = 165 øre/kWh
Data:NVEOffentlig26. oktober 2026
«I Sørøst- og Sørvest-Norge (NO1 og NO2) var kvartalsprisene 124 og 132 øre/kWh.»
«Med norgespris koster denne dusjen 70 øre i strøm.»
Det som er sjekket: En dusj på seks minutter koster 70 øre i strøm med norgespris (50 øre/kWh), altså om lag 1,4 kWh.
2 kilder omtaler det ikke direkte
Sakens tall tilsvarer om lag 1,4 kWh for en dusj på seks minutter. Regneeksempler fra andre kilder bygger på større vannmengde og gir om lag 2,2–3 kWh, altså rundt 1,10–1,50 kroner med norgespris. Forskjellen ligger i forutsetninger om liter per minutt og temperatur.
Omtaler det ikke direkteFamilieabonnement.noAnnet25. september 2026
«Hvert dusjminutt koster 0,37 kWh, og med 24 dusjer i uka gir ett minutt kortere på hver dusj rundt 470 kWh mindre i året.»
Kildene regner på ulike måter.
Omtaler det ikke direkteTibberNæringsliv13. desember 2022
«Til sammenligning, så kan en sparedusj bruke ca. 8 liter per minutt.»
Kildene regner på ulike måter.
Tall som setter det i sammenheng
Med 0,5 kWh per minutt (vanlig dusjhode, 15 liter i minuttet) bruker en seksminutters dusj om lag 3 kWh, som koster om lag 1,50 kroner med norgespris – utregnet fra strompriser.no.
Utregnet av faktasjekken fra strompriser.no, «Hva koster det å dusje?», og sakens norgespris på 50 øre/kWh: 0,5 kWh per minutt; 6 minutter; 50 øre/kWh. Saken: 70 øre per dusj → 0,5 × 6 = 3 kWh; 3 × 0,50 = 1,50 kr. Saken: 0,70 / 0,50 = 1,4 kWh
Data:strompriser.noAnnet28. oktober 2026
«For å varme vannet fra ca. 10 °C til 38 °C kreves det omtrent 0,5 kWh per minutt.»
«Et vanlig kraftverk trenger vannet fra altså 200 vaskebøtter, for den ene dusjen. Det tilsvarer 2000 liter.»
Det som er sjekket: Et vanlig vannkraftverk trenger om lag 2000 liter vann for å lage strømmen til én seksminutters dusj.
1 kilde omtaler det ikke direkte
NVE-eksperter oppgir at norske kraftverk lager fra om lag 0,009 til 2,7 kWh per kubikkmeter vann, avhengig av fallhøyden. Sakens tall (om lag 1,4 kWh av 2000 liter) gir 0,7 kWh per kubikkmeter, som ligger innenfor dette spennet og tilsvarer en fallhøyde på om lag 300 meter.
Omtaler det ikke direkteNettavisenMedier5. januar 2025
«Ifølge NVEs eksperter varierer mengden strøm produsert per 1000 liter vann (en kubikkmeter) fra ca 0,009 til 2,7 kWh i norske kraftverk.»
Tall som setter det i sammenheng
1,4 kWh fra 2000 liter vann tilsvarer om lag 0,7 kWh per kubikkmeter og krever en fallhøyde på om lag 260 meter uten tap, eller rundt 310 meter med virkningsgraden SNL bruker – utregnet fra Store norske leksikon.
Utregnet av faktasjekken fra SNL «vannfallsenergi» (9,807 J per liter og meter; virkningsgrad 86 % i turbin og vannvei og 95 % i generator) og sakens 70 øre / 50 øre/kWh: 1,4 kWh = 5 040 000 J; 2000 liter → 5 040 000 / 2000 = 2520 J per liter; 2520 / 9,807 ≈ 257 m; 257 / (0,86 × 0,95) ≈ 315 m; 1,4 kWh / 2 m³ = 0,7 kWh/m³
Data:Store norske leksikonAnnet26. november 2024
«Ut fra dette kan en sette spesifikk vannfallsenergi (ved våre breddegrader) til 9,807 joule per liter vann og meter fallhøyde, eller meget nær én joule per liter vann som faller én desimeter.»
«Det er nok strøm til å varme opp vannet til en sammenhengende dusj i 20.000 år.»
Det som er sjekket: Økningen i husholdningenes strømforbruk i Sør-Norge hittil i år tilsvarer en sammenhengende dusj i 20 000 år.
2 kilder omtaler det ikke direkte
Med sakens forutsetning om 1,4 kWh per seksminutters dusj tilsvarer 20 000 år om lag 2,45 TWh. Utregnet fra SSB økte husholdningenes forbruk i hele landet om lag 2,4 TWh i første halvår 2026. SSB oppgir ikke økningen for Sør-Norge alene i TWh.
Omtaler det ikke direkteSSBOffentlig20. april 2026
«Strømforbruket i husholdninger var på 15,8 TWh, opp hele 14 prosent fra samme kvartal i 2025.»
Kildene regner på ulike måter.
Omtaler det ikke direkteSSBOffentlig21. juli 2026
«Strømforbruket i husholdninger var på 8,5 TWh i 2. kvartal i år, opp 5,3 prosent fra samme kvartal i 2025.»
Kildene regner på ulike måter.
Tall som setter det i sammenheng
Husholdningenes forbruk i hele landet økte om lag 2,4 TWh i første halvår og om lag 2,9 TWh i de tre første kvartalene 2026. En dusj i 20 000 år med sakens forutsetninger tilsvarer om lag 2,45 TWh – utregnet fra SSB og sakens tall.
Utregnet av faktasjekken fra SSB Elektrisitet (artikler for 1. og 2. kvartal, tabell for 3. kvartal) og sakens 70 øre / 50 øre/kWh per seks minutter: Q1 2026: 15,8 TWh, +14 %; Q2 2026: 8,5 TWh, +5,3 %; Q3: 6 287,7 → 6 781,3 GWh; dusj 1,4 kWh per 6 min → 15,8 − 15,8/1,14 ≈ 1,94; 8,5 − 8,5/1,053 ≈ 0,43; sum H1 ≈ 2,37 TWh; + 0,49 (Q3) ≈ 2,86 TWh. Dusj: 1,4 × 10 = 14 kWh/time × 8766 timer × 20 000 år ≈ 2,45 TWh
Data:SSBOffentlig19. oktober 2026
«7.4 Forbruk i husholdninger|6 287,7|6 781,3|7,9»