Les saken «Nordmenn har fått bedre råd» på NRKHva NRK skriver
Justert for prisvekst økte inntekten i husholdningene med 2,2 prosent i denne perioden. Dette er hva husholdningene sitter igjen med etter betaling av renter, skatter, innbetalinger i pensjonsordning og overføringer til andre husholdninger i utlandet og ideelle organisasjoner. – God lønnsvekst, økning i pensjoner og stigende formuesinntekter har gjort at husholdningene har fått bedre råd det …
Publisert Les hele saken på NRK
Konklusjonene i saken
Inntrykket saken gir, hva det bygger på, og hva andre kilder sier om det.
1. NRK skriver
Tittelen, ingressen eller oppsummeringen
«Nordmenn har fått bedre råd»
I brødteksten
«Justert for prisvekst økte inntekten i husholdningene med 2,2 prosent i denne perioden.»
Inntrykket en leser sitter igjen med: Folk i Norge har generelt fått mer å rutte med etter at prisveksten er trukket fra.
Ordene som bærer det: «Nordmenn», «fått bedre råd»
Der inntrykket og grunnlaget kan skilles:GeneraliseringHva tallet målerVekt og rekkefølgeUtvalg
Hva den bygger på
«Justert for prisvekst økte inntekten i husholdningene med 2,2 prosent i denne perioden.»
SSBs tall for disponibel realinntekt i husholdningssektoren samlet, sesongjustert, fra 1. til 2. kvartal 2025.
2 kilder sier det samme
Hva kildene sier om konklusjonen
2 kilder støtter4 kilder peker på andre forklaringer2 kilder setter det i sammenheng
SSB oppgir at husholdningenes samlede disponible realinntekt økte 2,2 prosent fra 1. til 2. kvartal 2025, og 3,2 prosent i hele 2025; Finansdepartementet skriver at folk «i gjennomsnitt» har fått bedre råd. Regnet per innbygger og over flere år spriker tallene: SSB oppgir om lag samme nivå i 2025 som i 2021, SSBs Pål Sletten oppgir om lag 1 prosent økning fra første halvår 2021 til første halvår 2025, og Finansdepartementet oppgir 3,8 prosent økning 2021–2025 utenom aksjeutbytte. SSB, SMB Norge og kommentatorer i E24 og Dagsavisen peker på store forskjeller mellom husholdningene, blant annet etter gjeld og renteutgifter.
Peker på andre forklaringerStatistisk sentralbyrå (SSB)Offentlig4. september 2025
«At husholdningssektoren sett under ett har høyere kjøpekraft betyr ikke at alle husholdninger opplever at de har bedre råd. Det er store forskjeller mellom husholdningene, sier seksjonssjef Pål Sletten.»
Peker på andre forklaringerStatistisk sentralbyrå (SSB)Offentlig16. januar 2026
«Selv om mange husholdninger fikk en sterk inntektsvekst i 2024, kan en god del likevel ha opplevd at økonomien ikke ble romsligere, ettersom blant annet renteutgiftene økte.»
Peker på andre forklaringerSMB Norge (sjeføkonom Terje Strøm)Kommentar / sosiale medier27. april 2026
«– Mange har ikke fått bedre råd. De har fått høyere kostnader, høyere renter og i flere tilfeller lavere inntekt, sier han.»
Peker på andre forklaringerDagsavisenMedier6. september 2025
«At SSB-tall om folks privatøkonomi er et snitt, vitner også om store forskjeller.»
StøtterStatistisk sentralbyrå (SSB)Offentlig4. mars 2026
«Husholdningenes disponible realinntekt økte 3,2 prosent i 2025, mot 2,7 i 2024.»
StøtterStortinget / Finansdepartementet (svar fra finansministeren)Offentlig8. oktober 2026
«Disse målene viser at folk i gjennomsnitt fått bedre råd de siste årene, men det betyr ikke at alle opplever å ha god råd.»
Setter det i sammenhengE24 (Sindre Heyerdahl)Kommentar / sosiale medier4. september 2025
«Ferske tall fra SSB torsdag viser at nordmenn i gjennomsnitt har omtrent like god råd nå, som da Støre tok over makten for fire år siden.»
Setter det i sammenhengE24Medier6. september 2025
«Øystein Stray Spetalen hevder nordmenns kjøpekraft har rast 25 prosent under Støre-regjeringen. SSB sier den har økt.»
Tall som setter det i sammenheng
Målt per innbygger var husholdningenes realinntekt i 2025 om lag på samme nivå som i 2021 (SSB, 2026).
Statistisk sentralbyrå (SSB)Offentlig4. mars 2026
«var realinntekten i 2025 om lag tilbake på samme nivå som i 2021.»
Per innbygger økte husholdningenes disponible realinntekt med omtrent 1 prosent fra første halvår 2021 til første halvår 2025, ifølge SSBs Pål Sletten (E24, 2025).
E24Medier6. september 2025
«Det betyr at i gjennomsnitt, per innbygger, har disponibel realinntekt for husholdningene økt med omtrent 1 prosent.»
Utenom aksjeutbytte og per innbygger økte disponibel realinntekt med 3,8 prosent fra 2021 til 2025 (Finansdepartementet, 2026).
Stortinget / Finansdepartementet (svar fra finansministeren)Offentlig8. oktober 2026
«Samlet sett har disponibel realinntekt utenom aksjeutbytte per innbygger steget med 3,8 prosent fra 2021 til 2025.»
Det saken ikke nevner
SSB oppgir at husholdningenes disponible realinntekt er et totaltall for alle husholdninger, som blant annet øker fordi befolkningen vokser.
Statistisk sentralbyrå (SSB)Offentlig4. september 2025
«Disponibel realinntekt i husholdningene er et totaltall, og øker blant annet fordi vi blir flere innbyggere i Norge.»
SSB oppgir at statistikken bare viser utviklingen samlet og ikke hvordan veksten fordeles mellom husholdningene.
Statistisk sentralbyrå (SSB)Offentlig4. mars 2026
«Statistikken viser imidlertid bare utviklingen samlet sett, og sier ikke noe om hvordan veksten fordeles. Selv om kjøpekraften øker totalt, kan enkelte husholdninger fortsatt oppleve at de ikke har fått bedre råd.»
SSBs inntektsstatistikk oppgir at andelen husholdninger med stor rentebelastning (renteutgifter på 15 prosent eller mer av inntekten før skatt) økte fra 4,2 prosent i 2022 til 20 prosent i 2024.
Statistisk sentralbyrå (SSB)Offentlig16. januar 2026
«økte den fra 4,2 prosent i 2022 til 14,5 prosent i 2023 og videre til 20 prosent i 2024.»
SSB oppgir at kvartalstallene etter 2022 er foreløpige og blir revidert.
Statistisk sentralbyrå (SSB)Offentlig4. september 2025
«Kvartalene etter 2022 er foreløpige»
Spørsmål å stille
- Hvor mye av økningen på 2,2 prosent er igjen når tallet regnes per innbygger og uten aksjeutbytte? (Statistisk sentralbyrå (SSB), Stortinget / Finansdepartementet (svar fra finansministeren))
- Hvordan fordeler inntektsveksten seg mellom husholdninger med store boliglån og husholdninger uten? (Statistisk sentralbyrå (SSB), SMB Norge (sjeføkonom Terje Strøm))
- Hvordan ser kjøpekraften per innbygger ut når man sammenlikner med 2021, og hvorfor spriker tallene fra ulike kilder? (Statistisk sentralbyrå (SSB), E24, Stortinget / Finansdepartementet (svar fra finansministeren))
2. Sitert i NRK: Pål Sletten, seksjonssjef for nasjonalregnskap
«– God lønnsvekst, økning i pensjoner og stigende formuesinntekter har gjort at husholdningene har fått bedre råd det siste året»
Inntrykket en leser sitter igjen med: Det er lønnsvekst, høyere pensjoner og økte formuesinntekter som er årsaken til at husholdningene har fått bedre råd.
Ordene som bærer det: «har gjort at»
Der inntrykket og grunnlaget kan skilles:ÅrsakOrdvalg
Hva den bygger på
«Dette er hva husholdningene sitter igjen med etter betaling av renter, skatter, innbetalinger i pensjonsordning og overføringer til andre husholdninger i utlandet og ideelle organisasjoner.»
Inntektsmålet (disponibel realinntekt) som forklaringen gjelder.
2 kilder sier det samme1 kilde omtaler det ikke direkte
Hva kildene sier om konklusjonen
3 kilder støtter1 kilde peker på andre forklaringer1 kilde setter det i sammenheng
SSB, Finansdepartementet (revidert nasjonalbudsjett 2026) og SSBs årstall for 2025 oppgir alle lønn, pensjoner og stønader som de viktigste drivkreftene, og SSB nevner formuesinntekter for 2. kvartal 2025. SSB oppgir også forhold som trakk ned (reduserte ytelser, høyere pensjonspremier, økte skatter, høye renter og prisvekst), og Finansdepartementet nevner lavere renteutgifter som et bidrag i 2025. SMB Norge peker på at økte levekostnader og renter spiser opp lønnsveksten for mange.
Peker på andre forklaringerSMB Norge (sjeføkonom Terje Strøm)Kommentar / sosiale medier27. april 2026
«Husholdninger med høy gjeld og presset økonomi merker renteøkningene direkte, og for mange spiser økte levekostnader opp eventuell lønnsvekst.»
StøtterStatistisk sentralbyrå (SSB)Offentlig4. september 2025
«Økte lønnsinntekter, formuesinntekter og arbeidsrelaterte stønader fra offentlig forvalting trakk opp veksten.»
StøtterStatistisk sentralbyrå (SSB)Offentlig4. mars 2026
«Disponibel inntekt for husholdningene økte 6,6 prosent i 2025, og det skyldes særlig oppgang i lønnsinntekter og pensjonsutbetalinger.»
StøtterFinansdepartementet (Revidert nasjonalbudsjett 2026)Offentlig
«I 2024 og 2025 var det god vekst i disponibel realinntekt, særlig drevet av økte lønnsinntekter og pensjoner og stønader.»
Setter det i sammenhengStatistisk sentralbyrå (SSB)Offentlig16. mai 2025
«Husholdningenes rentebelastning overfor banker og kredittforetak økte fra 9,8 prosent av disponibel inntekt i 2023 til 10,9 prosent i 2024.»
Tall som setter det i sammenheng
Uten aksjeutbytte var veksten i disponibel realinntekt 1,1 prosent i 2. kvartal 2025, mot 2,2 prosent med utbytte (SSB, 2025).
Statistisk sentralbyrå (SSB)Offentlig4. september 2025
«Aksjeutbytter svinger mye, men holdes disse utenom var veksten på 1,1 prosent.»
Nominelt var husholdningenes disponible inntekt knapt 26 prosent høyere i første halvår 2025 enn i første halvår 2021; justert for prisvekst knapt 5 prosent høyere, ifølge SSBs Pål Sletten (E24, 2025).
E24Medier6. september 2025
«Prisene har økt i samme periode, og korrigert for prisvekst finner de disponibel realinntekt, som er knapt 5 prosent høyere enn i første halvår 2021.»
Det saken ikke nevner
SSB oppgir at reduserte ytelser, høyere premier til livsforsikringsselskaper og pensjonskasser og økte skatter dempet veksten i 2. kvartal 2025.
Statistisk sentralbyrå (SSB)Offentlig4. september 2025
«Reduksjon i ytelser og økning i premier betalt til livsforsikringsselskaper og pensjonskasser, samt økte skatter, dempet veksten.»
SSB oppgir at høye renter og prisvekst fortsatt spiser opp en del av inntektsveksten.
Statistisk sentralbyrå (SSB)Offentlig4. september 2025
«Selv om høye renter og prisvekst fortsatt spiser opp en del av inntektsveksten, har norske husholdninger hatt en økning i disponibel realinntekt»
Finansdepartementet oppgir at noe lavere renteutgifter også bidro til veksten i 2025.
Finansdepartementet (Revidert nasjonalbudsjett 2026)Offentlig
«I 2025 bidro også noe lavere renteutgifter til den positive utviklingen.»
Spørsmål å stille
- Hvor mye av kvartalsveksten kom fra aksjeutbytte, som SSB sier svinger mye? (Statistisk sentralbyrå (SSB))
- Hvor mye trakk skatter, pensjonspremier og renteutgifter ned i forhold til det lønn og pensjoner trakk opp? (Statistisk sentralbyrå (SSB), Statistisk sentralbyrå (SSB), Finansdepartementet (Revidert nasjonalbudsjett 2026))
3. NRK skriver
«Husholdningenes finansielle investeringer økte også kraftig i perioden 1. april til 30. juni i år, ifølge SSB. Blant annet sparer nordmenn mer ved å sette penger inn i banken.»
Inntrykket en leser sitter igjen med: Husholdningene sparte mye mer i andre kvartal 2025 enn før, blant annet ved å sette penger i banken.
Ordene som bærer det: «kraftig», «sparer nordmenn mer»
Der inntrykket og grunnlaget kan skilles:OrdvalgHva tallet målerUtvalg
Hva den bygger på
«Investeringene økte fra 254 milliarder kroner i 2024 til 310 milliarder kroner i 2. kvartal 2025.»
SSBs tall for husholdningenes finansielle investeringer fra finansregnskapet.
1 kilde sier det samme
«Gjeldstransaksjonene økte fra 180 milliarder kroner i 2024 til 196 milliarder kroner i siste kvartal.»
SSBs tall for husholdningenes gjeldsopptak netto.
1 kilde sier det samme
Hva kildene sier om konklusjonen
2 kilder støtter2 kilder setter det i sammenheng
SSB skriver selv at husholdningenes finansielle investeringer «øker kraftig i 2. kvartal 2025», med sterk vekst i bankinnskudd, og SSBs årsrapport for 2025 beskriver økende finansielle investeringer og moderat gjeldsvekst. Tallene på 310 og 196 milliarder kroner gjelder fire kvartaler samlet (3. kvartal 2024 til og med 2. kvartal 2025) mot hele 2024; for 2. kvartal alene oppgir SSB at nettofinansinvesteringen økte fra 29 til 62 milliarder kroner. SSB oppgir også at oppjusterte pensjonsreserver bidro, og at spareraten i nasjonalregnskapet var om lag den samme i 2025 som i 2024.
StøtterStatistisk sentralbyrå (SSB)Offentlig4. september 2025
«Husholdningenes finansielle investeringer øker kraftig i 2. kvartal 2025. I særlig grad tiltar veksten i bankinnskuddene, mens gjelda øker mer moderat.»
StøtterStatistisk sentralbyrå (SSB)Offentlig17. april 2026
«Utviklingen i husholdningenes nettofinansinvesteringer har det siste året vært drevet av økende finansielle investeringer kombinert med moderat gjeldsvekst.»
Setter det i sammenhengStatistisk sentralbyrå (SSB)Offentlig4. september 2025
«I de foreløpige regnskapene for 2023 og 2024 er det særlig store avvik mellom nettofinansinvesteringene i husholdningene i de to regnskapene.»
Setter det i sammenhengStatistisk sentralbyrå (SSB)Offentlig4. mars 2026
«Spareraten i husholdningene, som også inkluderer sparing i kollektive pensjonsordninger, var 4,1 prosent i 2025, om lag som i 2024.»
Tall som setter det i sammenheng
For 2. kvartal alene økte husholdningenes nettofinansinvestering fra 29 milliarder kroner i 2. kvartal 2024 til 62 milliarder kroner i 2. kvartal 2025 (SSB, 2025).
Statistisk sentralbyrå (SSB)Offentlig4. september 2025
«økte betydelig fra 29 milliarder kroner i 2. kvartal 2024 til 62 milliarder kroner i 2. kvartal 2025.»
Pantelånene økte med 157 milliarder kroner i fire-kvartalsperioden, mot 130 milliarder kroner i 2024 (SSB, 2025).
Statistisk sentralbyrå (SSB)Offentlig4. september 2025
«Det er lån med pant i fast eiendom som driver utviklingen, og pantelånene økte med 157 milliarder kroner i 4-kvartalsperioden mot 130 milliarder kroner i 2024.»
Den samlede gjeldsveksten var 4,2 prosent i 2. kvartal 2025, mot 3,9 prosent i 2024 (SSB, 2025).
Statistisk sentralbyrå (SSB)Offentlig4. september 2025
«Den samlede gjeldsveksten er anslått til 4,2 prosent i 2. kvartal 2025 mot 3,9 prosent i 2024.»
Det saken ikke nevner
SSB oppgir at tallene gjelder den siste fire-kvartalsperioden, fra og med 3. kvartal 2024 til og med 2. kvartal 2025.
Statistisk sentralbyrå (SSB)Offentlig4. september 2025
«Husholdningenes nettofinansinvestering nådde en ny toppnotering i den siste 4-kvartalsperioden fra og med 3. kvartal 2024 til og med 2. kvartal 2025; nettoinvesteringene er anslått til 5 prosent av disponibel inntekt.»
SSB oppgir at oppjusterte anslag for opptjente reserver i livs- og pensjonsforsikring har bidratt til å trekke opp husholdningenes finansinvesteringer.
Statistisk sentralbyrå (SSB)Offentlig4. september 2025
«Innarbeiding av årsstatistikk for forsikringsselskaper og pensjonskasser i 2024 har oppjustert anslagene for opptjente reserver i livs- og pensjonsforsikring både i 2024 og i første halvår i 2025.»
Spørsmål å stille
- Hvordan ser utviklingen ut når man sammenlikner 2. kvartal 2025 alene med samme kvartal året før, og ikke fire kvartaler samlet med et helt år? (Statistisk sentralbyrå (SSB))
- Hvor mye av økningen i finansinvesteringene kommer fra bankinnskudd, og hvor mye fra oppjusterte pensjonsreserver? (Statistisk sentralbyrå (SSB))
- Hvordan henger økt sparing i finansregnskapet sammen med spareraten i nasjonalregnskapet, som var om lag uendret fra 2024 til 2025? (Statistisk sentralbyrå (SSB), Statistisk sentralbyrå (SSB))
8 påstander sjekket
11 kilder i alt
1. NRK skriver
«Justert for prisvekst økte inntekten i husholdningene med 2,2 prosent i denne perioden.»
Det som er sjekket: Husholdningenes inntekt justert for prisvekst økte 2,2 prosent.
Hva kildene sier
2 kilder sier det samme
SSB oppgir at husholdningenes disponible realinntekt økte 2,2 prosent fra 1. til 2. kvartal 2025, sesongjustert. Tallet gjelder disponibel realinntekt for hele husholdningssektoren, og perioden er ett kvartal sammenliknet med kvartalet før.
Sier det sammeStatistisk sentralbyrå (SSB)Offentlig4. september 2025
«Justert for prisvekst økte disponibel inntekt i husholdningene med 2,2 prosent i 2. kvartal 2025.»
Kildene regner på ulike måter.
Sier det sammeFagbladet (NTB)Medier4. september 2025
«Økningen er på 2,2 prosent fra kvartalet før.»
Tall som setter det i sammenheng
Veksten var 1,7 prosent i 1. kvartal 2025 og 2,2 prosent i 2. kvartal 2025 (SSB, 2025).
Statistisk sentralbyrå (SSB)Offentlig4. september 2025
«Det siste kvartalet var veksten på 2,2 prosent, etter en økning på 1,7 prosent gjennom 1. kvartal.»
2. NRK skriver
«Dette er hva husholdningene sitter igjen med etter betaling av renter, skatter, innbetalinger i pensjonsordning og overføringer til andre husholdninger i utlandet og ideelle organisasjoner.»
Det som er sjekket: Disponibel inntekt er det husholdningene har igjen etter renter, skatt, pensjonsinnbetalinger og visse overføringer.
Hva kildene sier
2 kilder sier det samme1 kilde omtaler det ikke direkte
SSBs definisjon av disponibel realinntekt har samme ordlyd. Finansdepartementet beskriver målet på samme måte, og SSBs Pål Sletten har til Dagsavisen utdypet at faste utgifter som strøm og abonnementer ikke trekkes fra.
Sier det sammeStatistisk sentralbyrå (SSB)Offentlig4. september 2025
«Den viser inntekten husholdningene sitter igjen med etter betaling av renter, skatter, innbetalinger i pensjonsordning og overføringer til andre husholdninger i utlandet og ideelle organisasjoner.»
Sier det sammeStortinget / Finansdepartementet (svar fra finansministeren)Offentlig8. oktober 2026
«I dette målet inkluderes flere inntektskilder, som for eksempel pensjoner, stønader og kapitalinntekter, og utgifter til blant annet skatt og renteutgifter trekkes fra.»
Omtaler det ikke direkteDagsavisenMedier6. september 2025
«Faste utgifter som avisabonnement og strøm trekker vi ikke fra.»
Kildene regner på ulike måter.
3. Sitert i NRK: Pål Sletten, seksjonssjef for nasjonalregnskap
«– God lønnsvekst, økning i pensjoner og stigende formuesinntekter har gjort at husholdningene har fått bedre råd det siste året, sier seksjonssjef for nasjonalregnskap, Pål Sletten.»
Det som er sjekket: SSBs seksjonssjef Pål Sletten har uttalt at lønnsvekst, pensjoner og formuesinntekter har gitt husholdningene bedre råd det siste året.
Hva kildene sier
1 kilde sier det samme
Sitatet står ordrett i SSBs egen publisering 4. september 2025. I samme publisering sier Sletten også at ikke alle husholdninger opplever å ha bedre råd.
Sier det sammeStatistisk sentralbyrå (SSB)Offentlig4. september 2025
«– God lønnsvekst, økning i pensjoner og stigende formuesinntekter har gjort at husholdningene har fått bedre råd det siste året, sier seksjonssjef for nasjonalregnskap, Pål Sletten.»
4. NRK skriver
«Husholdningenes finansielle investeringer økte også kraftig i perioden 1. april til 30. juni i år, ifølge SSB.»
Det som er sjekket: SSB oppgir at husholdningenes finansielle investeringer økte kraftig i andre kvartal 2025.
Hva kildene sier
1 kilde sier det samme
SSB skriver at investeringsveksten kan forklares av en kraftig økning i bankinnskudd i 2. kvartal 2025. Tallene SSB bruker for å vise dette, gjelder den siste fire-kvartalsperioden (3. kvartal 2024 til og med 2. kvartal 2025) sammenliknet med året 2024.
Sier det sammeStatistisk sentralbyrå (SSB)Offentlig4. september 2025
«Den finansielle investeringsveksten kan forklares av en kraftig økning i bankinnskudd i 2. kvartal 2025.»
Kildene regner på ulike måter.
5. NRK skriver
«Blant annet sparer nordmenn mer ved å sette penger inn i banken.»
Det som er sjekket: Husholdningene setter mer penger i banken enn før.
Hva kildene sier
1 kilde sier det samme
SSB oppgir at bankinnskuddene økte med 132 milliarder kroner i fire-kvartalsperioden til og med 2. kvartal 2025, mot 78 milliarder kroner i 2024.
Sier det sammeStatistisk sentralbyrå (SSB)Offentlig4. september 2025
«Bankinnskuddene økte med hele 132 milliarder kroner i 4-kvartalsperioden mot en økning på 78 milliarder kroner i 2024.»
6. NRK skriver
«Samtidig økte gjelda «moderat mer», skriver SSB.»
Det som er sjekket: SSB skriver at gjelda økte mer moderat.
Hva kildene sier
1 kilde sier det samme
SSB skriver i ingressen at «gjelda øker mer moderat», og vurderer gjeldsveksten i første halvår 2025 som moderat. SSBs årsrapport for 2025 oppgir gjeldsveksten for hele 2025 til 4,7 prosent, lavere enn gjennomsnittet siden 2002.
Sier det sammeStatistisk sentralbyrå (SSB)Offentlig4. september 2025
«Gjeldsveksten i 1. halvår vurderes til å være moderat.»
Tall som setter det i sammenheng
Gjeldsveksten for husholdningene var 4,7 prosent i 2025 (SSB, 2026).
Statistisk sentralbyrå (SSB)Offentlig17. april 2026
«I 2025 ble veksten beregnet til 4,7 prosent, men det er fortsatt lavere enn gjennomsnittet i perioden fra og med 2002 til og med 2025.»
7. NRK skriver
«Investeringene økte fra 254 milliarder kroner i 2024 til 310 milliarder kroner i 2. kvartal 2025.»
Det som er sjekket: Husholdningenes finansielle investeringer økte fra 254 milliarder kroner i 2024 til 310 milliarder kroner.
Hva kildene sier
1 kilde sier det samme
SSB oppgir de samme tallene. I SSBs tekst står tallene i en omtale av fire-kvartalsperioden, slik at 310 milliarder kroner gjelder fire kvartaler samlet til og med 2. kvartal 2025, ikke 2. kvartal alene.
Sier det sammeStatistisk sentralbyrå (SSB)Offentlig4. september 2025
«Investeringene økte fra 254 milliarder kroner i 2024 til 310 milliarder kroner i 2. kvartal 2025»
Kildene regner på ulike måter.
8. NRK skriver
«Gjeldstransaksjonene økte fra 180 milliarder kroner i 2024 til 196 milliarder kroner i siste kvartal.»
Det som er sjekket: Husholdningenes gjeldstransaksjoner økte fra 180 milliarder kroner i 2024 til 196 milliarder kroner.
Hva kildene sier
1 kilde sier det samme
SSB oppgir de samme tallene, i en omtale av fire-kvartalsperioden til og med 2. kvartal 2025. Gjeldstransaksjoner er ifølge SSB opptak av ny gjeld pluss forfalte ikke-betalte renter minus betalte avdrag.
Sier det sammeStatistisk sentralbyrå (SSB)Offentlig4. september 2025
«mens gjeldstransaksjonene økte fra 180 milliarder kroner i 2024 til 196 milliarder kroner i siste kvartal.»
Kildene regner på ulike måter.