Faktasjekk av en sak fra NRK
Uvanlig lite vann i vannmagasiner - kan gi dyr strøm
Sjekket av AIKan ta feil – slik jobber den
Les saken «Uvanlig lite vann i vannmagasiner - kan gi dyr strøm» på NRKHva NRK skriver
Vannmagasinene i Sør-Norge er mye lavere enn normalt. Det kan føre til høye strømpriser når kulda kommer.
Publisert Les hele saken på NRK
Konklusjonene i saken
Inntrykket saken gir, hva det bygger på, og hva andre kilder sier om det.
1. NRK skriver
Tittelen, ingressen eller oppsummeringen
«Lite snø i vinter og en tørr sommer har ført til lav vannstand i flere magasiner, som Rosskreppfjorden og Vatnedalsdammen.»
I brødteksten
«I tillegg til lite snø og en tørr sommer har krafteksporten fra Sørvest-Norge (NO2) vært høy så langt i år, til tross for lite vann i magasinene.»
Inntrykket en leser sitter igjen med: Den lave vannstanden skyldes været: lite snø i fjellet i vinter og en tørr sommer.
Ordene som bærer det: «har ført til»
Der inntrykket og grunnlaget kan skilles:OrdvalgÅrsakVekt og rekkefølge
Hva den bygger på
«Men, vi har hatt et betydelig snøsvikt i fjellene hele veien nå i år, sier Bogaard.»
Kraftanalytikerens forklaring om snømangel.
3 kilder sier det samme
«Mens det i 2024 kom 32,4 TWh nyttbart tilsig, er tilsiget fram til 20. juni i år på bare 22,4 TWh, mot et 20-årssnitt på 25,4 TWh.»
Tilsig av vann til magasinene i NO2 sammenliknet med 2024 og et 20-årssnitt.
1 kilde sier noe annet1 kilde omtaler det ikke direkte
Hva kildene sier om konklusjonen
2 kilder støtter2 kilder peker på andre forklaringer1 kilde setter det i sammenheng
NVE oppgir at lave snømagasiner og mindre nedbør enn normalt bidro til at magasinene i sør lå under medianen ved utgangen av juni, og Statnett oppgir lite nedbør vinter og sommer som en årsak til lavt tilsig. NVE peker i tillegg på høy vannkraftproduksjon for årstiden i Sørvest-Norge, som sammen med lavt tilsig trakk magasinfyllingen ned i uke 29, og Nettavisen knytter tappingen til både lite snø og høy eksport. NVE oppgir også at mye av vinternedbøren i sør kom som regn, slik at NO2-magasinene lå noe over medianen ved utgangen av mars.
Peker på andre forklaringerNVEOffentlig23. juli 2025
«Det var høg vasskraftproduksjon for årstida i Sørvest-Noreg, som saman med lågt tilsig bidrog til at magasinfyllinga gjekk ned frå veka før.»
Peker på andre forklaringerNettavisenMedier6. august 2025
«Det var unormalt lite snø i fjellet i Sør-Norge i vinter, samtidig som strømeksporten satt rekorder.»
StøtterNVEOffentlig
«Lave snømagasiner i kombinasjon med mindre nedbør enn normalt, bidro til at magasinfyllingen ved utgangen av andre kvartal var omtrent 8 prosentpoeng under historisk median og 15 prosentpoeng under nivået for tilsvarende kvartal i 2024.»
StøtterStatnettOffentlig
«De høye prisene i Sør-Norge i 2025 skyldtes blant annet relativt lite nedbør gjennom vinteren og sommeren, som resulterte i lavt tilsig.»
Setter det i sammenhengNVEOffentlig
«At mesteparten av nedbøren kom som regn i sør, har gitt svært lave snømagasin, sammenliknet med de siste 20 årene.»
Tall som setter det i sammenheng
Tilsig i Sørvest-Norge (NO2) uke 1–29 i 2025: 22,4 TWh, 3,0 TWh under gjennomsnittet for 2005–2024; nedbør 14,9 TWh, 5,6 TWh under (NVE, 2025).
NVEOffentlig23. juli 2025
«Sørvest-Noreg, NO2 14,9 -5,6 22,4 -3,0»
Nedbør i Sørvest-Norge (NO2) i andre kvartal 2025: 3,7 TWh, 2,1 TWh under gjennomsnittet for kvartalet (NVE, 2025).
NVEOffentlig
«Sørvest-Norge, NO2 3,7 -2,1 14,2 -5,0»
Nettoeksport fra NO2 første halvår: om lag 9,6 TWh i 2025 mot 10,2 TWh i 2024, utregnet fra NVEs kvartalstall (foreløpige ENTSO-E-tall).
Utregnet av faktasjekken fra NVE Kraftsituasjonen første og andre kvartal 2025, tabell Nettoeksport (TWh) per prisområde, kolonner Q1/Q2 2025 og Q1/Q2 2024, kilde ENTSO-E: NO2 Q1 2025: 6.7, Q1 2024: 5.9; NO2 Q2 2025: 2.9, Q2 2024: 4.3 → 2025: 6,7 + 2,9 = 9,6 TWh; 2024: 5,9 + 4,3 = 10,2 TWh
Data:NVEOffentlig
«NO2 2.9 4.3 -1.4 3.0»
Det konklusjonen ikke nevner
NVE oppgir økt vannkraftproduksjon og eksport fra Sørvest-Norge i timer med lite vind og sol i Danmark og Tyskland som en medvirkende årsak til at magasinene gikk ned i uke 29.
NVEOffentlig23. juli 2025
«I desse timane var det auka vasskraftproduksjon og krafteksport frå Sørvest-Noreg (NO2).»
Saken nevner det et annet sted: «I tillegg til lite snø og en tørr sommer har krafteksporten fra Sørvest-Norge (NO2) vært høy så langt i år, til tross for lite vann i magasinene.»
NVE oppgir at en mild vinter der mye nedbør kom som regn, ga høy magasinfylling i sør tidlig på våren, men lite snø til smeltingen.
NVEOffentlig
«En viktig årsak til den høye magasinfyllingen ved inngangen til kvartalet, var en mild vinter hvor en stor andel av nedbøren kom som regn. Det førte igjen til at snømagasinene ved inngangen til kvartalet var svært lave.»
Spørsmål å stille
- Hvor mye av nedgangen i magasinene i Sørvest-Norge kom av lavt tilsig, og hvor mye av produksjonen og eksporten? (NVE, Nettavisen)
- Hvordan påvirket det magasinene at mye av vinternedbøren i sør kom som regn i stedet for snø? (NVE, NVE)
2. NRK skriver
Tittelen, ingressen eller oppsummeringen
«Lav fyllingsgrad kan føre til høye strømpriser til vinteren, med prognoser på 75–80 euro per MWh i Europa.»
I brødteksten
«– I våre prognoser ser vi noe som ligger litt over i fjor. Kanskje i snitt mellom 75 og 80 euro per MWh i Europa, sier Bogaard.»
Inntrykket en leser sitter igjen med: Lite vann i magasinene nå gjør at strømmen trolig blir dyr i vinter, og prognosene peker mot 75–80 euro per MWh.
Ordene som bærer det: «høye strømpriser»
Der inntrykket og grunnlaget kan skilles:OrdvalgHva tallet målerVekt og rekkefølgeÅrsak
Hva den bygger på
«Kanskje i snitt mellom 75 og 80 euro per MWh i Europa, sier Bogaard.»
Prisprognose fra Volt Power Analytics, sitert i saken; gjelder et europeisk snitt i engrosmarkedet.
«Lite vann i magasinene nå i sommer kan føre til høye strømpriser til vinteren.»
Sammenhengen mellom fyllingsgrad og pris, slik saken framstiller den.
«Hun forklarer at prisene avhenger av hvor mye nedbør vi får over de neste månedene.»
Forbehold om nedbør i brødteksten.
Hva kildene sier om konklusjonen
2 kilder støtter1 kilde peker på andre forklaringer3 kilder setter det i sammenheng
NVE beskriver at lav fyllingsgrad og negativ hydrologisk balanse i sør knytter prisene tettere til prisene i nabolandene, og NO2-prisene ble høyere vinteren 2025/26 enn året før: 81,9 øre/kWh i fjerde kvartal 2025 og 118 øre/kWh i første kvartal 2026. NVE oppgir samtidig at mildt vær og mer tilsig enn normalt dempet nedgangen i magasinene i fjerde kvartal, at kulde, svak vind og gasspris også spilte inn, og NVE ventet i august 2025 tilstrekkelig tilgang på kraft gjennom vinteren. I desember 2025 anslo analytikere i Volt Power Analytics og Volue for NO2 i første kvartal 2026 henholdsvis 75–77 euro/MWh og 85 øre/kWh, og SSB oppgir at støtteordningene trakk fra 29,2 øre/kWh i snitt for husholdningene i fjerde kvartal 2025.
Peker på andre forklaringerNVEOffentlig7. august 2025
«Vær og vind i Norge og i landene rundt oss påvirker prisen, det samme gjør gassprisen og kraftsituasjonen i våre naboland.»
StøtterNVEOffentlig
«Forventinger om kraftprisene i nabolandene vil derfor ha en sterkere påvirkning på kraftprisene når det er negativ hydrologisk balanse.»
StøtterNVEOffentlig27. april 2026
«Med utsikter til mindre tilsig gjennom snøsmeltingen, i tillegg til lavere fyllingsgrad i vannmagasinene enn normalt, øker verdien på vannet.»
Setter det i sammenhengNVEOffentlig
«Selv om det var en nedgang i magasinfyllingen, bidro mildt vær og mer tilsig enn normalt til svakere nedgang enn historisk median.»
Setter det i sammenhengE24Medier29. desember 2025
«– Slik vi ser for oss nå, forventer vi at Sør-Norge har et prissnitt mellom 75–77 euro per megawattime i første kvartal, sier Bogaard.»
Setter det i sammenhengSSBOffentlig16. februar 2026
«Samlet vektet støtte fra myndighetene fra de to støtteordningene lå på 29,2 øre/kWh for kvartalet, sier Aanensen.»
Tall som setter det i sammenheng
Kraftpris i Sørvest-Norge (NO2) fjerde kvartal 2025: 81,9 øre/kWh, mot 62,8 øre/kWh i fjerde kvartal 2024 (NVE).
NVEOffentlig
«NO2 81.9 79.1 3 % 62.8 30 %»
Kraftpris i Sørvest-Norge (NO2) første kvartal 2026: 118 øre/kWh, 40 øre høyere enn første kvartal 2025 (NVE).
NVEOffentlig
«Sørvest-Norge (NO2): 118 øre/kWh (+40 øre/kWh fra første kvartal 2025)»
Strømpris for husholdninger i 2025, hele landet, før støtte: 141,7 øre/kWh inkludert nettleie og avgifter; kraftprisen alene var 66,2 øre/kWh (SSB).
SSBOffentlig16. februar 2026
«Av den samlede prisen på strøm utgjorde selve kraftprisen 66,2 øre/kWh, nettleie 36,3 øre/kWh og avgifter 39,2 øre/kWh.»
Det konklusjonen ikke nevner
NVE oppgir at husholdninger fra 1. oktober 2025 kunne velge Norgespris på 40 øre/kWh, og at en husholdning i sør med Norgespris fikk lavere strømkostnad i fjerde kvartal 2025 enn med strømstøtte.
NVEOffentlig
«Det vil si at for en husholdning i Sørøst-Norge ville Norgespris gitt 2 137 kroner lavere strømkostnad.»
Saken nevner det et annet sted: «– Private blir ivaretatt gjennom strømstøtteordningen og etter hvert også Norgespris, forsikrer Qvam Håkonsen.»
NVE oppgir at gassprisen steg etter angrepet på Iran i februar 2026, men at effekten på kraftprisene i mars var begrenset.
NVEOffentlig27. april 2026
«Selv om høy gasspris isolert sett kan bidra til økte kraftpriser, var prisene i mars i store deler av Europa rundt samme nivå som for samme måned i fjor.»
Saken nevner det et annet sted: «– Prisene er også avhengig av hvordan gassprisen utvikler seg, med for mye usikkerhet og turbulens i markedene, så kan de prisene stige, sier hun.»
NVE oppgir en kuldeperiode, dårlige vindforhold og redusert produksjonskapasitet som årsaker til høye priser i deler av november og desember 2025.
NVEOffentlig
«I denne perioden var det sammenfall av flere forhold, blant annet en kuldeperiode som ga høyt forbruk og dårlige vindforhold.»
Spørsmål å stille
- Hvordan forholder en prognose for et europeisk gjennomsnitt i euro per MWh seg til prisene i Sørvest-Norge? (E24, NVE)
- Hvor mye av prisøkningen vinteren 2025/26 kom av vannsituasjonen, og hvor mye av vær, vind, forbruk og gasspris? (NVE, NVE)
- Hva betydde Norgespris og strømstøtten for det husholdningene faktisk betalte? (SSB, NVE)
3. NRK skriver
«Vannmagasinene i Sør-Norge er mye lavere enn normalt.»
Inntrykket en leser sitter igjen med: Det er uvanlig lite vann i vannmagasinene i Sør-Norge denne sommeren, langt under det som er vanlig for årstiden.
Ordene som bærer det: «mye lavere enn normalt»
Der inntrykket og grunnlaget kan skilles:OrdvalgUtvalgHva tallet måler
Hva den bygger på
«Fyllingsgraden i vannmagasinene i NO2 var på 58,4 prosent i uke 29»
Fyllingsgraden i prisområde NO2 (Sørvest-Norge) i uke 29 i 2025, oppgitt av kraftanalytiker Katinka Bogaard.
2 kilder sier det samme
«Hun studerer de siste tallene fra NVE som viser at fyllingsgraden i vannmagasinene i strømområdet NO2 i Sør-Norge er betydelig lavere en normalt.»
Sammenlikningen med det normale bygger på NVEs tall for prisområde NO2.
Hva kildene sier om konklusjonen
3 kilder støtter1 kilde setter det i sammenheng
NVEs tabell for uke 29 i 2025 viser at fyllingsgraden i Sørvest-Norge (NO2) var 58,4 prosent, 15,3 prosentpoeng under medianen for 2005–2024, og NVE oppgir senere at NO2 lå i nedre del av det historiske utfallsrommet. Samme tabell viser at Øst-Norge (NO1) lå 12,9 prosentpoeng under medianen, mens Vest-Norge (NO5) lå på medianen og landet samlet 1,2 prosentpoeng under. NVE vurderte i august at kraftsituasjonen i Sørvest-Norge var innenfor normalen, selv om magasinfyllingen var lav for årstiden.
StøtterNVEOffentlig23. juli 2025
«Sørvest-Noreg, NO2 58,4 59,7 78,3 73,7 -1,3 -19,9 -15,3»
StøtterNVEOffentlig
«Særlig Sørvest-Norge (NO2) hadde en fyllingsgrad i nedre del av historisk utfallsrom. Dette har sammenheng med at snømagasinene var lave i vinter.»
StøtterNettavisenMedier6. august 2025
«I det store prisområdet NO2 i Sørvest-Norge er fyllingsgraden godt under medianen, men samtidig over minimumsnivået for de siste årene, skriver de.»
Setter det i sammenhengNVEOffentlig7. august 2025
«Kraftsituasjonen i Sørvest-Norge er også innenfor normalen, selv om magasinfyllingen er lav for årstiden.»
Tall som setter det i sammenheng
Sørvest-Norge (NO2): 58,4 prosent fylling i uke 29 i 2025, mot en median på 73,7 prosent for 2005–2024 og 78,3 prosent samme uke i 2024 (NVE, 2025).
NVEOffentlig23. juli 2025
«Sørvest-Noreg, NO2 58,4 59,7 78,3 73,7 -1,3 -19,9 -15,3»
Øst-Norge (NO1): 69,4 prosent fylling i uke 29 i 2025, mot en median på 82,3 prosent (NVE, 2025).
NVEOffentlig23. juli 2025
«Søraust-Noreg, NO1 69,4 67,6 89,0 82,3 1,8 -19,6 -12,9»
Hele Norge: 72,1 prosent fylling i uke 29 i 2025, mot en median på 73,3 prosent (NVE, 2025).
NVEOffentlig23. juli 2025
«Noreg 72,1 70,8 73,0 73,3 1,2 -0,9 -1,2»
Det saken ikke nevner
NVE oppgir at Vest-Norge (NO5), som også ligger i Sør-Norge, hadde 71,9 prosent fylling i uke 29, omtrent på medianen på 72,0 prosent.
NVEOffentlig23. juli 2025
«Vest-Noreg, NO5 71,9 67,1 75,5 72,0 4,7 -3,6 -0,1»
NTB oppgir, med NVE som kilde, at Midt- og Nord-Norge samme uke hadde den høyeste fyllingsgraden for årstiden på 20 år.
Adresseavisen (NTB)Medier23. juli 2025
«I Midt- og Nord-Norge ble det satt ny rekord da fyllingsgraden nådde sitt høyeste nivå på denne tiden av året de siste 20 årene.»
NVE oppgir at magasinene i sør steg etter en nedbørrik september, men at de fortsatt lå under medianen ved utgangen av september 2025.
NVEOffentlig24. november 2025
«I sør hjalp september-nedbøren til med å øke nivåene, og kvartalet ble avsluttet med 73 prosent fyllingsgrad. Det er 12 prosentpoeng under historisk median.»
Spørsmål å stille
- Hvor langt under det vanlige lå de ulike prisområdene i Sør-Norge i uke 29, hver for seg? (NVE)
- Hva betyr det for kraftsituasjonen at magasinene i Sørvest-Norge var lave for årstiden, mens landet samlet lå nær medianen? (NVE, Adresseavisen (NTB))
- Hvordan utviklet fyllingsgraden i sør seg utover høsten 2025? (NVE, NVE)
6 påstander sjekket
1 der minst én kilde sier noe annet · 14 kilder i alt
1. NRK skriver
«Mens det i 2024 kom 32,4 TWh nyttbart tilsig, er tilsiget fram til 20. juni i år på bare 22,4 TWh, mot et 20-årssnitt på 25,4 TWh.»
Det som er sjekket: Tilsiget til magasinene i NO2 er 22,4 TWh fram til 20. juni 2025, mot et 20-årssnitt på 25,4 TWh og 32,4 TWh i 2024.
Hva kildene sier
1 kilde sier noe annet1 kilde omtaler det ikke direkte
NVEs kvartalsrapport oppgir 20,2 TWh tilsig i NO2 fram til utgangen av juni 2025, 1,9 TWh under gjennomsnittet. NVEs ukerapport oppgir 22,4 TWh og 3,0 TWh under gjennomsnittet (det gir 25,4 TWh), men for uke 1–29, det vil si fram til rundt 20. juli. Tallet for 2024 står ikke i disse kildene.
Sier noe annetNVEOffentlig
«Sørvest-Norge, NO2 13,3 -4,3 20,2 -1,9»
Omtaler det ikke direkteNVEOffentlig23. juli 2025
«Sørvest-Noreg, NO2 14,9 -5,6 22,4 -3,0»
Nyere tall har kommet etter at saken ble skrevet.
Tall som setter det i sammenheng
Tilsig i NO2 fram til utgangen av juni 2025: 20,2 TWh, 1,9 TWh under gjennomsnittet, som gir et snitt på om lag 22,1 TWh for perioden (utregnet fra NVE).
Utregnet av faktasjekken fra NVE Kraftsituasjonen andre kvartal 2025, tabell Tilsig, kolonnene «Totalt for 2025» og «Differanse fra årsgjennomsnitt»: Tilsig NO2 totalt for 2025: 20,2 TWh; differanse: -1,9 TWh → 20,2 + 1,9 = 22,1 TWh
Data:NVEOffentlig
«Sørvest-Norge, NO2 13,3 -4,3 20,2 -1,9»
Tilsig i NO2 uke 1–29 i 2025 (til rundt 20. juli): 22,4 TWh, 3,0 TWh under gjennomsnittet for 2005–2024, som gir et snitt på 25,4 TWh (utregnet fra NVE).
Utregnet av faktasjekken fra NVE Kraftsituasjonen veke 29, 2025, Tabell 4 Utviklinga i tilsig og nedbør så langt i år: Tilsig NO2 veke 1-29 2025: 22,4 TWh; differanse frå gjennomsnitt: -3,0 TWh → 22,4 + 3,0 = 25,4 TWh
Data:NVEOffentlig23. juli 2025
«Sørvest-Noreg, NO2 14,9 -5,6 22,4 -3,0»
2. Sitert i NRK: Katinka Bogaard, kraftanalytiker ved Volt Power Analytics
«– Ja, absolutt. Men, vi har hatt et betydelig snøsvikt i fjellene hele veien nå i år, sier Bogaard.»
Det som er sjekket: Det har vært betydelig mindre snø enn vanlig i fjellet i 2025.
Hva kildene sier
3 kilder sier det samme
NVE oppgir svært lave snømagasiner i sørlige Norge vinteren 2025 sammenliknet med de siste 20 årene, fordi mye av nedbøren kom som regn. I Nord-Norge var det derimot mer snø enn normalt.
Sier det sammeNVEOffentlig
«At mesteparten av nedbøren kom som regn i sør, har gitt svært lave snømagasin, sammenliknet med de siste 20 årene.»
Sier det sammeNVEOffentlig
«Lite tilsig fra snøsmeltingen bidro til at fyllingsgraden i sørlige Norge (NO1, NO2 og NO5) ved utgangen av kvartalet var under den historiske medianen.»
Sier det sammeNettavisenMedier6. august 2025
«Det var unormalt lite snø i fjellet i Sør-Norge i vinter, samtidig som strømeksporten satt rekorder.»
3. Sitert i NRK: Katinka Bogaard, kraftanalytiker ved Volt Power Analytics
«– Fyllingsgraden i vannmagasinene i NO2 var på 58,4 prosent i uke 29, sier Bogaard.»
Det som er sjekket: Fyllingsgraden i prisområde NO2 var 58,4 prosent i uke 29 i 2025.
Hva kildene sier
2 kilder sier det samme
NVEs magasinstatistikk for uke 29 i 2025 oppgir 58,4 prosent for Sørvest-Norge (NO2), ned 1,3 prosentpoeng fra uken før. NTB gjengir det samme tallet.
Sier det sammeNVEOffentlig23. juli 2025
«Sørvest-Noreg, NO2 58,4 59,7 78,3 73,7 -1,3 -19,9 -15,3»
Sier det sammeAdresseavisen (NTB)Medier23. juli 2025
«I Sørvest-Norge lå nivået på 58,4 prosent, ned 1,3 prosentpoeng fra uken før.»
4. NRK skriver
«I tillegg til lite snø og en tørr sommer har krafteksporten fra Sørvest-Norge (NO2) vært høy så langt i år, til tross for lite vann i magasinene.»
Det som er sjekket: Krafteksporten fra NO2 har vært høy i 2025.
Hva kildene sier
2 kilder sier det samme1 kilde omtaler det ikke direkte
NVE oppgir nettoeksport fra NO2 på 6,7 TWh i første kvartal 2025, over snittet for 2016–2024 på 4,7 TWh, og 2,9 TWh i andre kvartal, omtrent som snittet på 3,0 TWh. Nettavisen skriver at eksporten satte rekorder i vinter og roet seg i mai.
Sier det sammeNVEOffentlig
«NO2 6.7 5.9 0.7 4.7»
Sier det sammeNettavisenMedier6. august 2025
«Eksporten roet seg ned i mai, men i sommer har eksporten fortsatt i stort monn.»
Omtaler det ikke direkteNVEOffentlig
«NO2 2.9 4.3 -1.4 3.0»
Nyere tall har kommet etter at saken ble skrevet.
5. NRK skriver
«Ifølge tall fra NVE var det fram til 20. juni i 2025 en nettoeksport på 10,4 TWh fra prisområdet – omtrent på nivå med samme periode i fjor.»
Det som er sjekket: Nettoeksporten fra NO2 var 10,4 TWh fram til 20. juni 2025, omtrent som samme periode i 2024.
Hva kildene sier
3 kilder omtaler det ikke direkte
NVEs kvartalsrapporter oppgir nettoeksport fra NO2 på 6,7 TWh i første og 2,9 TWh i andre kvartal 2025 (foreløpige ENTSO-E-tall), til sammen om lag 9,6 TWh for hele første halvår, mot om lag 10,2 TWh i første halvår 2024. NVEs ukerapport for uke 29 oppgir nettoeksport fra sørlige Norge samlet (NO1, NO2, NO5) på 10,1 TWh hittil i år mot 10,0 TWh samme periode i 2024. Tallet 10,4 TWh fram til 20. juni for NO2 alene står ikke i disse kildene.
Omtaler det ikke direkteNVEOffentlig
«NO2 2.9 4.3 -1.4 3.0»
Nyere tall har kommet etter at saken ble skrevet.
Omtaler det ikke direkteNVEOffentlig
«NO2 6.7 5.9 0.7 4.7»
Nyere tall har kommet etter at saken ble skrevet.
Omtaler det ikke direkteNVEOffentlig23. juli 2025
«Nettoeksport 10,1 10,0 0,1»
Kildene regner på ulike måter.
Tall som setter det i sammenheng
Nettoeksport fra NO2 første halvår (til 30. juni): om lag 9,6 TWh i 2025 mot 10,2 TWh i 2024, utregnet fra NVEs kvartalstall. Saken oppgir 10,4 TWh fram til 20. juni.
Utregnet av faktasjekken fra NVE Kraftsituasjonen første og andre kvartal 2025, tabell Nettoeksport (TWh) per prisområde, kolonner Q1/Q2 2025 og Q1/Q2 2024, kilde ENTSO-E (foreløpige tall): NO2 Q1 2025: 6.7, Q1 2024: 5.9; NO2 Q2 2025: 2.9, Q2 2024: 4.3 → 2025: 6,7 + 2,9 = 9,6 TWh; 2024: 5,9 + 4,3 = 10,2 TWh
Data:NVEOffentlig
«NO2 2.9 4.3 -1.4 3.0»
Nettoeksport fra sørlige Norge samlet (NO1, NO2, NO5) til og med uke 29: 10,1 TWh i 2025 mot 10,0 TWh samme periode i 2024 (NVE).
NVEOffentlig23. juli 2025
«Nettoeksport 10,1 10,0 0,1»
6. Sitert i NRK: Glenn Qvam Håkonsen, leder for egenhandel ved Å Entelios
«Hans anbefaling er å bruke strøm mellom klokka tolv og fire på dagen i sommerhalvåret, og begrense bruken mest mulig morgen og kveld.»
Det som er sjekket: Strømmen er billigst midt på dagen og dyrest morgen og kveld i sommerhalvåret.
Hva kildene sier
1 kilde sier det samme
NVE oppgir for andre kvartal 2025 at prisene i Sørøst- og Sørvest-Norge i snitt var lavest fra klokka 11 til 15 og høyest om kvelden og tidlig om morgenen, knyttet til solkraft i Tyskland.
Sier det sammeNVEOffentlig
«Enkelttimene med de laveste kraftprisene både i Tyskland og Sørøst- og Sørvest-Norge var timene fra klokken 11 til 15, som er tidsrommet da solkraftproduksjonen er høyest.»