Faktasjekk av en sak fra NRK

Norge på OECD-toppen i bruk av ufaglærte lærere

NRK

Sjekket av AI10. november 2026 kl. 06.25Kan ta feil – slik jobber den

NRK sier at Norge ligger på toppen i OECD i bruk av lærere uten lærerutdanning, med mer enn dobbelt så mange som snittet. Kildene er enige om at Norge er blant landene med høyest andel og at andelen er høy i Nord-Norge. Snittet kildene oppgir er likevel høyere enn det saken bruker, så Norge ligger litt under det dobbelte. OECD påpeker også at landene måler dette ulikt.

KI-vurdering · Slik setter vi karakteren →Sikkerhet: høy

Hva karakteren bygger på4 trekk, i alt −5

−2 av 3 mulige trekkTall og fakta · høyst −3Norges andel på 17,6 prosent stemmer, men OECD, SSB og Norges OECD-delegasjon oppgir OECD-snittet til 9,1 prosent, ikke 8,1. Påstanden om «over dobbelt så høy» bygger på dette tallet. Sveriges 11,1 prosent gjelder bare barnetrinnet; for alle trinn er tallet 13,9 prosent.Påstand 1 Konklusjon 1 Påstand 2
−1 av 3 mulige trekkTittel og ingress mot grunnlaget · høyst −3«OECD-toppen» er litt sterkt, siden Norge er nummer fem ifølge Klar Tale og Khrono. SSB sier likevel at Norge er blant landene med aller høyest andel, så poenget holder.Konklusjon 2
0 av 2 mulige trekkÅrsak · høyst −2Saken sier ikke noe om årsaker.
−1 av 2 mulige trekkGeneralisering og hva tallet måler · høyst −2OECDs mål er «ikke fullt kvalifiserte». Det tar med vikarer og lærere som er i gang med å kvalifisere seg, og er bredere enn «ufaglærte». Tallene for Danmark og Sverige dekker andre trinn enn Norges tall.Konklusjon 2 Påstand 2
−1 av 2 mulige trekkSammenheng som mangler · høyst −2Saken nevner ikke at OECD ber om forsiktighet ved sammenlikning mellom land. Den nevner heller ikke at andelen i Norge har gått ned mens den har økt i de fleste andre land, eller at Utdanningsdirektoratets mål gir en langt lavere andel.Konklusjon 2
0 av 2 mulige trekkKildene saken bygger på · høyst −2Saken bygger på OECDs rapport, og faktasjekken kunne etterprøve den mot OECD, SSB og Norges OECD-delegasjon.

Hva NRK skriver

Andelen ikke-kvalifiserte lærere er over dobbelt så høy i Norge som gjennomsnittet for OECD-land, viser en ny rapport.

Publisert 10. november 2026Les hele saken på NRK

Konklusjonene i saken

Inntrykket saken gir, hva det bygger på, og hva andre kilder sier om det.

1. NRK skriver
«Andelen ikke-kvalifiserte lærere er over dobbelt så høy i Norge som gjennomsnittet for OECD-land, viser en ny rapport.»
Inntrykket en leser sitter igjen med: Norge har mer enn dobbelt så stor andel lærere uten full kvalifikasjon som et vanlig OECD-land.
Ordene som bærer det: «over dobbelt så høy»
Der inntrykket og grunnlaget kan skilles:OrdvalgHva tallet måler
Hva den bygger på
- «Mens snittet i OECD for ufaglærte lærere er på 8,1 prosent, er andelen i Norge på hele 17,6 prosent.»
  OECD-snitt på 8,1 prosent mot 17,6 prosent i Norge.
  Sjekket som påstand 1
  3 kilder sier noe annet
Hva kildene sier om konklusjonen
OECD, SSB og Norges OECD-delegasjon oppgir alle Norges andel til 17,6 prosent, men OECD-snittet til 9,1 prosent for grunnskole og videregående samlet. Med 9,1 prosent blir Norges andel 1,93 ganger snittet; med sakens 8,1 prosent blir den 2,17 ganger. OECDs snitt for barnetrinnet alene er 8,2 prosent.
3 kilder peker på andre forklaringer
OECD(åpnes i ny fane)Offentlig29. september 2026
«In contrast, non-fully qualified teachers accounted for more than 18% of the teaching workforce in Chile, Denmark, Estonia and Germany, compared to an OECD average of 9.1% across both levels of education.»Vis hele sitatet
Statistisk sentralbyrå (SSB)(åpnes i ny fane)Offentlig1. oktober 2026
«Gjennomsnittet for hele OECD har økt fra 7,3 prosent til 9,1 prosent.»
Norges faste delegasjon til OECD og UNESCO(åpnes i ny fane)Offentlig29. september 2026
«I skoleåret 2024/25 var 17,6 prosent av lærerne i grunnskolen og videregående opplæring ikke fullt kvalifiserte, mot et OECD-gjennomsnitt på 9,1 prosent.»Vis hele sitatet
Tall som setter det i sammenheng
- Norges andel er 1,93 ganger OECD-snittet når snittet er 9,1 prosent, og 2,17 ganger med sakens 8,1 prosent – utregnet fra tallene Khrono gjengir fra Education at a Glance 2026.
  Utregnet av faktasjekken fra Khrono, gjengivelse av OECD Education at a Glance 2026: Norge 17,6 prosent; OECD-snitt 9,1 prosent; sakens OECD-snitt 8,1 prosent → 17,6 / 9,1 = 1,93; 17,6 / 8,1 = 2,17
  Data:KhronoMedier30. september 2026
  «I gjennomsnitt er 9,1 prosent av lærerne ufaglærte. Norge er blant landene hvor mangelen på faglærte lærere er størst med hele 17,6 prosent»
Det saken ikke nevner
- OECD oppgir at Japan og Korea ikke har kategorien ikke fullt kvalifiserte lærere, fordi lærere der må være fullt kvalifisert før de begynner i yrket.
  OECDOffentlig29. september 2026
  «In 2024/25, the category of non-fully qualified teachers did not exist in Japan and Korea, where teachers must be fully qualified before entering the profession.»
Spørsmål å stille
- Hvilket OECD-snitt er tallet 8,1 prosent hentet fra, når OECD og SSB oppgir 9,1 prosent for grunnskole og videregående samlet? (OECD, Statistisk sentralbyrå (SSB))
- Hvor mye endrer sammenlikningen seg når man ser på barnetrinnet og ungdoms- og videregående trinn hver for seg? (OECD)
2. NRK skriver
Tittelen, ingressen eller oppsummeringen
«Norge på OECD-toppen i bruk av ufaglærte lærere»
I brødteksten
«Danmark ligger så vidt over med en andel på 18,9 prosent, mens andelen ikke-kvalifiserte lærere i Sverige er på 11,1 prosent.»
Inntrykket en leser sitter igjen med: Norge er det landet i OECD, eller blant de aller fremste, som bruker flest lærere uten lærerutdanning.
Ordene som bærer det: «OECD-toppen», «ufaglærte»
Der inntrykket og grunnlaget kan skilles:OrdvalgVekt og rekkefølgeHva tallet måler
Hva den bygger på
- «Mens snittet i OECD for ufaglærte lærere er på 8,1 prosent, er andelen i Norge på hele 17,6 prosent.»
  Norges andel og OECD-snittet slik saken oppgir dem.
  Sjekket som påstand 1
  3 kilder sier noe annet
- «Danmark ligger så vidt over med en andel på 18,9 prosent, mens andelen ikke-kvalifiserte lærere i Sverige er på 11,1 prosent.»
  Sammenlikning med Danmark og Sverige.
  Sjekket som påstand 2
  3 kilder omtaler det ikke direkte
Hva kildene sier om konklusjonen
SSB oppgir Norge og Danmark blant landene med aller høyest andel. Klar Tale og Khrono oppgir at Norge er nummer fem. OECD skriver at kravene varierer mellom land, og at sammenlikninger bør tolkes med forsiktighet.
1 kilde peker på andre forklaringer
OECD(åpnes i ny fane)Offentlig29. september 2026
«As national regulations and teacher certification systems differ across countries, the status and qualification levels of non-fully qualified teachers also vary. Cross-country comparisons should therefore be interpreted with caution (see Definitions section).»Vis hele sitatet
1 kilde støtter
Statistisk sentralbyrå (SSB)(åpnes i ny fane)Offentlig1. oktober 2026
«Alle de nordiske landene unntatt Finland ligger over gjennomsnittet for alle OECD-landene, og Norge og Danmark er blant landene med aller høyest andel lærere som ikke oppfyller kompetansekravene.»Vis hele sitatet
2 kilder setter det i sammenheng
Klar Tale(åpnes i ny fane)Medier29. september 2026
«Norge er nummer fem av de 38 OECD-landene.»
Khrono(åpnes i ny fane)Medier30. september 2026
«Kun fire andre land har høyere andel ufaglærte lærere, deriblant Pisa-vinneren i Europa: Estland med hele 20,3 prosent.»Vis hele sitatet
Tall som setter det i sammenheng
- Fire land ligger over Norge: Estland (20,3 prosent), Chile, Danmark og Tyskland, ifølge Khronos gjengivelse av Education at a Glance 2026.
  KhronoMedier30. september 2026
  «De andre landene som overgår Norge er Chile, Danmark og Tyskland.»
- Andelen i Norge gikk ned fra 18,2 prosent i 2017/2018 til 17,6 prosent i 2024/2025, mens den økte i 10 av 16 OECD-land med data for begge årene (SSB, 2026).
  Statistisk sentralbyrå (SSB)Offentlig1. oktober 2026
  «Norge skiller seg ut som ett av få land hvor andelen lærere som ikke oppfyller kompetansekravene, har gått ned, fra 18,2 prosent til 17,6 prosent. For 10 av 16 OECD-land som har data for begge skoleårene, har denne andelen økt.»
Det saken ikke nevner
- SSB oppgir at de norske tallene teller årsverk i offentlige skoler, tar med vikarer, og regner lærere med fireårig lærerskole som fullt kvalifiserte.
  Statistisk sentralbyrå (SSB)Offentlig1. oktober 2026
  «SSB sine tall baserer seg på undervisningspersonell som var ansatt i tredje uke av november i det gitte skoleåret, og inkluderer vikarer. Tallene er omregnet til fulle årsverk, og omfatter her kun ansatte i offentlige skoler.»
- OECD oppgir at gruppen «ikke fullt kvalifiserte» omfatter lærere som mangler den akademiske utdanningen, sertifiseringen eller den pedagogiske utdanningen som kreves, og lærere som går en alternativ vei til lærerkvalifikasjon og ennå ikke er ferdige.
  OECDOffentlig29. september 2026
  «This category includes teachers lacking the required academic qualifications, certification or pedagogical training; or individuals enrolled in alternative certification routes who have not yet obtained full teacher qualifications»
- Utdanningsdirektoratets eget mål – lærere som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting – gir en lavere andel: fem prosent av lærerne i grunnskolen i 2025–26, ifølge en kommentar i Utdanningsnytt.
  UtdanningsnyttKommentar / sosiale medier8. september 2026
  «Utdanningsdirektoratets tall for 2025–26 viser at fem prosent av lærerne i grunnskolen ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting.»
Spørsmål å stille
- Hvor sammenliknbare er tallene mellom land når kravene for å regnes som fullt kvalifisert lærer er ulike? (OECD)
- Hva betyr det for bildet at andelen i Norge har gått litt ned siden 2017/18, mens den har økt i de fleste andre OECD-land? (Statistisk sentralbyrå (SSB))
- Hvorfor gir OECDs mål (17,6 prosent) og Utdanningsdirektoratets mål for kompetansekrav ved tilsetting (fem prosent) så ulike andeler? (Statistisk sentralbyrå (SSB), Utdanningsnytt)

3 påstander sjekket

1 der minst én kilde sier noe annet · 9 kilder i alt

1. NRK skriver
«Mens snittet i OECD for ufaglærte lærere er på 8,1 prosent, er andelen i Norge på hele 17,6 prosent.»
Det som er sjekket: OECD-snittet for ufaglærte lærere er 8,1 prosent, og andelen i Norge er 17,6 prosent.
Hva kildene sier
Kildene oppgir Norges andel til 17,6 prosent, slik saken gjør. De oppgir OECD-snittet til 9,1 prosent, ikke 8,1. OECDs snitt er 8,2 prosent på barnetrinnet og 9,2 prosent på høyere trinn.
3 kilder sier noe annet
Statistisk sentralbyrå (SSB)(åpnes i ny fane)Offentlig1. oktober 2026
«I Norge er andelen som ikke oppfyller kompetansekravene 17,6 prosent mot en gjennomsnittsverdi for hele OECD på 9,1 prosent.»Vis hele sitatet
OECD(åpnes i ny fane)Offentlig29. september 2026
«On average across OECD countries, 9.1% of teachers in primary and secondary education are non-fully qualified, with shares exceeding 18% in Chile, Denmark, Estonia and Germany.»Vis hele sitatet
Norges faste delegasjon til OECD og UNESCO(åpnes i ny fane)Offentlig29. september 2026
«I gjennomsnitt var 9,1 prosent av lærerne i grunnopplæringen ikke fullt kvalifiserte i skoleåret 2024/25.»Vis hele sitatet
Tall som setter det i sammenheng
- OECD-snittet er 8,2 prosent på barnetrinnet og 9,2 prosent på ungdoms- og videregående trinn (OECD, 2024/25).
  OECDOffentlig29. september 2026
  «On average across OECD countries, 11.0% of teachers in public institutions at this level are non-fully qualified, compared to 8.2% in primary education and 9.2% in secondary education.»
2. NRK skriver
«Danmark ligger så vidt over med en andel på 18,9 prosent, mens andelen ikke-kvalifiserte lærere i Sverige er på 11,1 prosent.»
Det som er sjekket: Danmark har 18,9 prosent ikke-kvalifiserte lærere og Sverige 11,1 prosent.
Hva kildene sier
OECD oppgir 18,9 prosent for Danmark, men for barnetrinn og ungdomstrinn i 2023/24, uten videregående. For Sverige oppgir OECD 11,1 prosent på barnetrinnet, 16,4 prosent på ungdoms- og videregående trinn og 13,9 prosent for alle trinn samlet – det siste er målet som tilsvarer Norges 17,6 prosent.
3 kilder omtaler det ikke direkte
OECD(åpnes i ny fane)Offentlig29. september 2026
«The differences are particularly large in France (2.6% in primary education compared to 11.1% in secondary education), the French Community of Belgium (5.9% compared to 20.6%), Lithuania (11.1% compared to 17.6%) and Sweden (11.1% compared to 16.4%).»Vis hele sitatet
Kildene regner på ulike måter.
OECD(åpnes i ny fane)Offentlig29. september 2026
«In Sweden, 13.9% of all primary and secondary teachers in public institutions were not fully qualified in 2024/25, above the OECD average of 9.1% (Figure 1).»Vis hele sitatet
Kildene regner på ulike måter.
Klar Tale(åpnes i ny fane)Medier29. september 2026
«Vi ligger rett under Danmark med 18,9 prosent og Tyskland med 18,6 prosent.»
Tall som setter det i sammenheng
- OECDs Education GPS oppgir 86,1 prosent fullt kvalifiserte lærere i Sverige (OECD-snitt 90,9 prosent). Utregnet fra dette er 13,9 prosent ikke fullt kvalifiserte, mot 11,1 prosent i saken, som er tallet for barnetrinnet.
  Utregnet av faktasjekken fra OECD Education GPS, landprofil for Sverige (EAG 2026): Fullt kvalifiserte i Sverige 86,1 prosent; OECD-snitt 90,9 prosent → 100 − 86,1 = 13,9 prosent; 100 − 90,9 = 9,1 prosent
  Data:OECD (Education GPS)Offentlig8. november 2026
  «In Sweden, there are 86.1% of fully qualified teachers in primary and secondary schools (OECD average : 90.9%).»
- OECD oppgir at Danmarks tall (18,9 prosent) ikke omfatter videregående skole og gjelder skoleåret 2023/24, mens Norges tall (17,6 prosent) gjelder grunnskole og videregående i 2024/25.
  OECDOffentlig29. september 2026
  «Upper secondary education is excluded in Denmark, Israel and Switzerland.»
3. NRK skriver
«Andelen er spesielt høy i Nord-Norge.»
Det som er sjekket: Andelen ufaglærte lærere er særlig høy i Nord-Norge.
Hva kildene sier
OECD oppgir Troms (11,1 prosent), Finnmark (10,9 prosent) og Nordland (10,5 prosent) som norske regioner med høye andeler, målt på skolenivå og uten dem som er i gang med å kvalifisere seg. Tall fra Grunnskolens informasjonssystem, gjengitt av High North News, viser også de tre nordligste fylkene på topp, med et annet mål.
3 kilder sier det samme
OECD(åpnes i ny fane)Offentlig29. september 2026
«In Norway, northern and more remote regions such as Troms (11.1%), Finnmark (10.9%) and Nordland (10.5%) also reported comparatively high shares.»Vis hele sitatet
Norges faste delegasjon til OECD og UNESCO(åpnes i ny fane)Offentlig29. september 2026
«Samtidig viser OECDs analyser at utfordringene er særlig tydelige i nordlige deler av landet.»Vis hele sitatet
High North News(åpnes i ny fane)Medier27. mars 2026
«Tall fra Grunnskolens informasjonsystem (GSI) viser at de tre nordligste fylkene Finnmark, Troms og Nordland ligger på topp når det gjelder andelen ufaglærte lærere inneværende skoleår.»Vis hele sitatet
Kildene regner på ulike måter.
Tall som setter det i sammenheng
- Etter GSI-tall for 2025–2026 er andelen ufaglærte av undervisningsårsverk 7,98 prosent i Finnmark, 7,01 prosent i Troms og 5,86 prosent i Nordland, mot 1,97 prosent i Agder (gjengitt av High North News).
  High North NewsMedier27. mars 2026
  «|Finnmark|7,98 %| |Troms|7,01 %| |Nordland|5,86 %| ... |Agder|1,97 %| Andelen ufaglærte i forhold til årsverk gitt til undervisning. Kilde: Grunnskolens Informasjonssystem.»

Konklusjonene i saken

Inntrykket saken gir, hva det bygger på, og hva andre kilder sier om det.

1. NRK skriver

«Andelen ikke-kvalifiserte lærere er over dobbelt så høy i Norge som gjennomsnittet for OECD-land, viser en ny rapport.»

Inntrykket en leser sitter igjen med: Norge har mer enn dobbelt så stor andel lærere uten full kvalifikasjon som et vanlig OECD-land.

Ordene som bærer det: «over dobbelt så høy»

Der inntrykket og grunnlaget kan skilles:OrdvalgHva tallet måler

Hva den bygger på

«Mens snittet i OECD for ufaglærte lærere er på 8,1 prosent, er andelen i Norge på hele 17,6 prosent.»
OECD-snitt på 8,1 prosent mot 17,6 prosent i Norge.
Sjekket som påstand 1
3 kilder sier noe annet

Hva kildene sier om konklusjonen

OECD, SSB og Norges OECD-delegasjon oppgir alle Norges andel til 17,6 prosent, men OECD-snittet til 9,1 prosent for grunnskole og videregående samlet. Med 9,1 prosent blir Norges andel 1,93 ganger snittet; med sakens 8,1 prosent blir den 2,17 ganger. OECDs snitt for barnetrinnet alene er 8,2 prosent.

3 kilder peker på andre forklaringer

OECD(åpnes i ny fane)Offentlig29. september 2026
«In contrast, non-fully qualified teachers accounted for more than 18% of the teaching workforce in Chile, Denmark, Estonia and Germany, compared to an OECD average of 9.1% across both levels of education.»Vis hele sitatet
Statistisk sentralbyrå (SSB)(åpnes i ny fane)Offentlig1. oktober 2026
«Gjennomsnittet for hele OECD har økt fra 7,3 prosent til 9,1 prosent.»
Norges faste delegasjon til OECD og UNESCO(åpnes i ny fane)Offentlig29. september 2026
«I skoleåret 2024/25 var 17,6 prosent av lærerne i grunnskolen og videregående opplæring ikke fullt kvalifiserte, mot et OECD-gjennomsnitt på 9,1 prosent.»Vis hele sitatet

Tall som setter det i sammenheng

Norges andel er 1,93 ganger OECD-snittet når snittet er 9,1 prosent, og 2,17 ganger med sakens 8,1 prosent – utregnet fra tallene Khrono gjengir fra Education at a Glance 2026.
Utregnet av faktasjekken fra Khrono, gjengivelse av OECD Education at a Glance 2026: Norge 17,6 prosent; OECD-snitt 9,1 prosent; sakens OECD-snitt 8,1 prosent → 17,6 / 9,1 = 1,93; 17,6 / 8,1 = 2,17
Data:KhronoMedier30. september 2026
«I gjennomsnitt er 9,1 prosent av lærerne ufaglærte. Norge er blant landene hvor mangelen på faglærte lærere er størst med hele 17,6 prosent»

Det saken ikke nevner

OECD oppgir at Japan og Korea ikke har kategorien ikke fullt kvalifiserte lærere, fordi lærere der må være fullt kvalifisert før de begynner i yrket.
OECDOffentlig29. september 2026
«In 2024/25, the category of non-fully qualified teachers did not exist in Japan and Korea, where teachers must be fully qualified before entering the profession.»

Spørsmål å stille

Hvilket OECD-snitt er tallet 8,1 prosent hentet fra, når OECD og SSB oppgir 9,1 prosent for grunnskole og videregående samlet? (OECD, Statistisk sentralbyrå (SSB))
Hvor mye endrer sammenlikningen seg når man ser på barnetrinnet og ungdoms- og videregående trinn hver for seg? (OECD)

2. NRK skriver

Tittelen, ingressen eller oppsummeringen

«Norge på OECD-toppen i bruk av ufaglærte lærere»

I brødteksten

«Danmark ligger så vidt over med en andel på 18,9 prosent, mens andelen ikke-kvalifiserte lærere i Sverige er på 11,1 prosent.»

Inntrykket en leser sitter igjen med: Norge er det landet i OECD, eller blant de aller fremste, som bruker flest lærere uten lærerutdanning.

Ordene som bærer det: «OECD-toppen», «ufaglærte»

Der inntrykket og grunnlaget kan skilles:OrdvalgVekt og rekkefølgeHva tallet måler

Hva den bygger på

«Mens snittet i OECD for ufaglærte lærere er på 8,1 prosent, er andelen i Norge på hele 17,6 prosent.»
Norges andel og OECD-snittet slik saken oppgir dem.
Sjekket som påstand 1
3 kilder sier noe annet
«Danmark ligger så vidt over med en andel på 18,9 prosent, mens andelen ikke-kvalifiserte lærere i Sverige er på 11,1 prosent.»
Sammenlikning med Danmark og Sverige.
Sjekket som påstand 2
3 kilder omtaler det ikke direkte

Hva kildene sier om konklusjonen

SSB oppgir Norge og Danmark blant landene med aller høyest andel. Klar Tale og Khrono oppgir at Norge er nummer fem. OECD skriver at kravene varierer mellom land, og at sammenlikninger bør tolkes med forsiktighet.

1 kilde peker på andre forklaringer

OECD(åpnes i ny fane)Offentlig29. september 2026
«As national regulations and teacher certification systems differ across countries, the status and qualification levels of non-fully qualified teachers also vary. Cross-country comparisons should therefore be interpreted with caution (see Definitions section).»Vis hele sitatet

1 kilde støtter

Statistisk sentralbyrå (SSB)(åpnes i ny fane)Offentlig1. oktober 2026
«Alle de nordiske landene unntatt Finland ligger over gjennomsnittet for alle OECD-landene, og Norge og Danmark er blant landene med aller høyest andel lærere som ikke oppfyller kompetansekravene.»Vis hele sitatet

2 kilder setter det i sammenheng

Klar Tale(åpnes i ny fane)Medier29. september 2026
«Norge er nummer fem av de 38 OECD-landene.»
Khrono(åpnes i ny fane)Medier30. september 2026
«Kun fire andre land har høyere andel ufaglærte lærere, deriblant Pisa-vinneren i Europa: Estland med hele 20,3 prosent.»Vis hele sitatet

Tall som setter det i sammenheng

Fire land ligger over Norge: Estland (20,3 prosent), Chile, Danmark og Tyskland, ifølge Khronos gjengivelse av Education at a Glance 2026.
KhronoMedier30. september 2026
«De andre landene som overgår Norge er Chile, Danmark og Tyskland.»
Andelen i Norge gikk ned fra 18,2 prosent i 2017/2018 til 17,6 prosent i 2024/2025, mens den økte i 10 av 16 OECD-land med data for begge årene (SSB, 2026).
Statistisk sentralbyrå (SSB)Offentlig1. oktober 2026
«Norge skiller seg ut som ett av få land hvor andelen lærere som ikke oppfyller kompetansekravene, har gått ned, fra 18,2 prosent til 17,6 prosent. For 10 av 16 OECD-land som har data for begge skoleårene, har denne andelen økt.»

Det saken ikke nevner

SSB oppgir at de norske tallene teller årsverk i offentlige skoler, tar med vikarer, og regner lærere med fireårig lærerskole som fullt kvalifiserte.
Statistisk sentralbyrå (SSB)Offentlig1. oktober 2026
«SSB sine tall baserer seg på undervisningspersonell som var ansatt i tredje uke av november i det gitte skoleåret, og inkluderer vikarer. Tallene er omregnet til fulle årsverk, og omfatter her kun ansatte i offentlige skoler.»
OECD oppgir at gruppen «ikke fullt kvalifiserte» omfatter lærere som mangler den akademiske utdanningen, sertifiseringen eller den pedagogiske utdanningen som kreves, og lærere som går en alternativ vei til lærerkvalifikasjon og ennå ikke er ferdige.
OECDOffentlig29. september 2026
«This category includes teachers lacking the required academic qualifications, certification or pedagogical training; or individuals enrolled in alternative certification routes who have not yet obtained full teacher qualifications»
Utdanningsdirektoratets eget mål – lærere som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting – gir en lavere andel: fem prosent av lærerne i grunnskolen i 2025–26, ifølge en kommentar i Utdanningsnytt.
UtdanningsnyttKommentar / sosiale medier8. september 2026
«Utdanningsdirektoratets tall for 2025–26 viser at fem prosent av lærerne i grunnskolen ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting.»

Spørsmål å stille

Hvor sammenliknbare er tallene mellom land når kravene for å regnes som fullt kvalifisert lærer er ulike? (OECD)
Hva betyr det for bildet at andelen i Norge har gått litt ned siden 2017/18, mens den har økt i de fleste andre OECD-land? (Statistisk sentralbyrå (SSB))
Hvorfor gir OECDs mål (17,6 prosent) og Utdanningsdirektoratets mål for kompetansekrav ved tilsetting (fem prosent) så ulike andeler? (Statistisk sentralbyrå (SSB), Utdanningsnytt)

Troverdighet: 5 av 10. Kildene dekker saken delvis.

Hva NRK skriver

Konklusjonene i saken

1. NRK skriver

Hva den bygger på

Hva kildene sier om konklusjonen

Tall som setter det i sammenheng

Det saken ikke nevner

Spørsmål å stille

2. NRK skriver

Hva den bygger på

Hva kildene sier om konklusjonen

Tall som setter det i sammenheng

Det saken ikke nevner

Spørsmål å stille

3 påstander sjekket

1. NRK skriver

Hva kildene sier

2. NRK skriver

Hva kildene sier

3. NRK skriver

Hva kildene sier

Troverdighet: 5 av 10. Kildene dekker saken delvis.

Hva NRK skriver

Konklusjonene i saken

1. NRK skriver

Hva den bygger på

Hva kildene sier om konklusjonen

Tall som setter det i sammenheng

Det saken ikke nevner

Spørsmål å stille

2. NRK skriver

Hva den bygger på

Hva kildene sier om konklusjonen

Tall som setter det i sammenheng

Det saken ikke nevner

Spørsmål å stille

3 påstander sjekket

1. NRK skriver

Hva kildene sier

2. NRK skriver

Hva kildene sier

3. NRK skriver

Hva kildene sier