Søk etter representanter, saker, partier, komiteer og budsjettkapitler
Sjekket av AIKan ta feil – slik jobber den
NRK skriver at lederen i Unge Høyre mener Ap har sviktet voldtektsofre, fordi partiet stemte mot strengere straffer og mot å fjerne fristen for når en voldtekt kan straffes. Kildene bekrefter at Ap stemte imot, og at endringene ble vedtatt. Kildene viser også at økningen i straff gjorde den lengste straffen lik det den var før året før, og at flere partier enn Ap og Senterpartiet stemte mot straffeøkningen.
Les saken «Unge Høgre-leiar: – Ap har svikta offer for valdtekt» på NRKLeiar i Unge Høgre, Nicolai Østeby, meiner regjeringa og justisminister Astri Aas-Hansen har svikta offer for valdtekt og overgrep. Han ber Ap gå i seg sjølv.
Publisert Les hele saken på NRK
Inntrykket saken gir, hva det bygger på, og hva andre kilder sier om det.
«Det er uforståeleg at Arbeidarpartiet har stemt mot å auke straffene for valdtekt.»
Inntrykket en leser sitter igjen med: Ifølge Unge Høyre-lederen har Ap stemt mot å øke straffene for voldtekt og mot å oppheve foreldelsesfristen – det faktiske grunnlaget for kritikken i tittelen om at Ap har sviktet voldtektsofre.
Ordene som bærer det: «auke straffene», «uforståeleg»
Der inntrykket og grunnlaget kan skilles:OrdvalgUtvalgHva tallet måler
«Dei har også stemt mot å fjerne foreldelingsfristen for valdtekt, slik at dei som er offer kan anmelde, sjølv når det skjedde for lenge sidan»
Østebys opplysning om at Ap stemte mot å oppheve foreldelsen.
«På Ap-regjeringa si vakt skrik politiet og påtalemyndigheitene etter fleire ressursar til både å etterforske og straffeforfølge valdtekt og overgrep.»
Østebys opplysning om ressurser til politi og påtale.
Voteringen 17. mars 2026 viser at Ap og Sp stemte mot begge endringene. Endringen var en økning av strafferammen (lengste mulige straff) tilbake til nivået før 2025, og justisministeren skrev at senkingen i 2025 ikke var ment å senke straffenivået. AUF og Riksadvokaten peker på at få voldtektssaker ender med straffesak.
2 kilder peker på andre forklaringer
ABC Nyheter (innlegg av Kristine Holden, 1. nestleder i AUF)(åpnes i ny fane)Kommentar / sosiale medier9. november 2026
Justis- og beredskapsdepartementet (vedlegg til Innst. 146 L)(åpnes i ny fane)Offentlig13. november 2025
1 kilde støtter
Stortinget(åpnes i ny fane)Offentlig17. mars 2026
4 kilder setter det i sammenheng
ABC Nyheter (innlegg av Unge Høyre-leder Nicolai Østeby)(åpnes i ny fane)Kommentar / sosiale medier5. november 2026
«Uforståelig nok stemte Arbeiderpartiet mot alle tre forslagene.»
Aftenposten(åpnes i ny fane)Medier11. mars 2026
Riksadvokaten(åpnes i ny fane)Offentlig5. juli 2026
Riksadvokaten(åpnes i ny fane)Offentlig
Med lov 10. april 2026 ble maksstraffen for grov voldtekt fengsel inntil 21 år, mot 15 år før endringen (Lovdata, 2026).
LovdataAnnet
«Lov 10. april 2026 nr. 13 om endringer i straffeloven endrer § 293 der maksstraffen for grov voldtekt heretter blir fengsel inntil 21 år mot 15 år i dag.»
Andelen positive påtaleavgjørelser i voldtektssaker var 14 prosent i 2019 og 9 prosent i 2025; oppklaringsprosenten falt fra 34 til 23 prosent (Riksadvokaten, tabell 6, 2019–2025).
RiksadvokatenOffentlig
«Tabell 6 Utvalgte størrelser for sakstypen voldtekt. 2019 - 2025 […] Positive påtaleavgj. 14 % 14 % 12 % 11 % 16 % 10 % 9 % -1 pp. -5 pp. Oppklaringsprosent 34% 32% 31% 28% 33% 26% 23%»
Av om lag 9 500 voldtektssaker som ble påtaleavgjort i 2019–2024, ble 20 prosent anmeldt mer enn ett år etter hendelsen (Riksadvokaten, Kvalitetsundersøkelsen 2024).
RiksadvokatenOffentlig
«Av de ca. 9 500 sakene som ble påtaleavgjort i perioden 2019-2024, ble 47 prosent anmeldt innen én uke, 59 prosent innen én måned og 68 % innen 90 dager. 20 prosent av sakene ble anmeldt mer enn ett år i ettertid.»
Justiskomiteen oppgir at senkingen av strafferammen for grov voldtekt i 2025 fikk støtte fra Ap, Høyre, SV, Sp, Rødt, MDG, KrF, Venstre og en uavhengig representant.
Stortinget, justiskomiteenOffentlig24. februar 2026
«Komiteen viser til at forslaget om å senke strafferammene for grov voldtekt og grovt uaktsom voldtekt fikk tilslutning fra representantene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti, Venstre og en uavhengig representant.»
Saken nevner det et annet sted: «Arbeidarpartiet viser til at det allereie i 2025 var ei omfattande reform av denne delen av straffelova.»
Etter 2025-reformen var grove voldtekter og voldtekter mot personer under 18 år fortsatt unntatt fra foreldelse; endringen i 2026 gjaldt voldtekter som ikke er grove, begått mot voksne.
Stortinget, justiskomiteenOffentlig24. februar 2026
«ble vedtatt at straffeloven § 291 omfattes av de alminnelige foreldel-sesreglene med unntak av grove voldtekter og voldtek-ter som begås mot personer under 18 år.»
Saken nevner det et annet sted: «Ho legg til at Ap er heilt samd i at dei mest alvorlege sakene ikkje skal foreldast.»
14 kilder i alt
«Han viser til to lovendringar som Stortinget gjorde vår: strafferamma blei auka til 21 år og foreldingsfristen avskaffa for valdtekt.»
Det som er sjekket: Stortinget vedtok i vår å øke strafferammen for voldtekt til 21 år og å fjerne foreldelsesfristen for voldtekt.
Stortinget vedtok endringene 17. mars 2026, og loven ble sanksjonert og satt i kraft 10. april 2026. Lovdata oppgir at maksstraffen for grov voldtekt går fra 15 til 21 år, og at voldtekt (§ 291 andre ledd) blir et lovbrudd som ikke foreldes; 21 år gjelder grov voldtekt.
3 kilder sier det samme
Stortinget(åpnes i ny fane)Offentlig17. mars 2026
Kildene regner på ulike måter.
Stortinget(åpnes i ny fane)Offentlig17. mars 2026
«Endringa fekk fleirtal, men Ap og Senterpartiet stemde mot.»
Det som er sjekket: Lovendringene fikk flertall, men Ap og Sp stemte imot.
Voteringsprotokollen viser at Ap og Sp stemte mot alle delene av loven. Ved delen om strafferammene stemte også SV, MDG og Venstre imot, og den ble vedtatt med 52 mot 47 stemmer.
1 kilde sier det samme
Stortinget(åpnes i ny fane)Offentlig17. mars 2026
Tall som setter det i sammenheng
Delen om strafferammene (resten av del I) ble vedtatt med 52 mot 47 stemmer; Ap, SV, Sp, MDG og Venstre stemte imot (Stortinget, 2026).
StortingetOffentlig17. mars 2026
«Presidenten: Det voteres over resten av I. Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Venstre har varslet at de vil stemme imot. […] Komiteens innstilling ble vedtatt med 52 mot 47 stemmer.»
«Her hadde vi eit breitt fagleg grunnlag og vi hadde gått gjennom lovgjevinga og fått ei brei semje der Høgre var med, seier June Trengereid Gruer.»
Det som er sjekket: Reformen av straffelovens voldtektsbestemmelser i 2025 fikk bred tilslutning, også fra Høyre.
Innstillingen fra justiskomiteen med vedlegg oppgir at senkingen av strafferammene for grov og grovt uaktsom voldtekt i 2025 fikk støtte fra Ap, Høyre, SV, Sp, Rødt, MDG, KrF, Venstre og en uavhengig representant. Justisministerens brev kaller dette et bredt flertall.
2 kilder sier det samme
Stortinget, justiskomiteen (Innst. 146 L med vedlegg)(åpnes i ny fane)Offentlig24. februar 2026
Justis- og beredskapsdepartementet (vedlegg til Innst. 146 L)(åpnes i ny fane)Offentlig13. november 2025
«Då saka var oppe skreiv justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) i eit brev til justiskomiteen at den klare hovudregelen er at straffansvar blir forelda.»
Det som er sjekket: Justisministeren skrev i brev til justiskomiteen at hovedregelen er at straffansvar foreldes.
Brevet fra justisministeren, datert 13. november 2025 og vedlagt innstillingen, inneholder denne formuleringen og begrunner den blant annet med at den forebyggende virkningen avtar over tid og at bevisene blir mer usikre.
1 kilde sier det samme
Justis- og beredskapsdepartementet (vedlegg til Innst. 146 L)(åpnes i ny fane)Offentlig13. november 2025
«Ho skreiv også at det heller ikkje var nokon grunn til å tru at auka strafferamme ville påverke straffene nemneverdig.»
Det som er sjekket: Justisministeren skrev at en høyere strafferamme neppe ville påvirke straffene nevneverdig.
Brevet sier at den foreslåtte endringen ikke ventes å påvirke straffeutmålingen nevneverdig, og viser til at senkingen i 2025 ikke var ment å senke det generelle straffenivået. Brevet nevner også at lengstestraffen ved flere grove voldtekter øker fra 15 til 21 år med endringen.
1 kilde sier det samme
Justis- og beredskapsdepartementet (vedlegg til Innst. 146 L)(åpnes i ny fane)Offentlig13. november 2025
«Regjeringa har sjølv vist til tal om at èi av fem norske kvinner rapporterer å ha blitt valdtekne i løpet av livet.»
Det som er sjekket: Regjeringen har vist til tall om at én av fem norske kvinner rapporterer å ha blitt voldtatt i løpet av livet.
Regjeringen viste til dette tallet da handlingsplanen ble varslet i juli 2026. Tallet kommer fra NKVTS' omfangsstudie fra 2023, der én av fem kvinner rapporterte voldtekt ved makt og tvang eller sovevoldtekt; 14 prosent rapporterte voldtekt ved makt og tvang.
2 kilder sier det samme
Juristen(åpnes i ny fane)Medier2. juli 2026
NKVTS(åpnes i ny fane)Forskning
Kildene regner på ulike måter.
«Og at halvparten av valdtektene skjer mot unge jenter under 18 år.»
Det som er sjekket: Regjeringen har vist til at halvparten av voldtektene skjer mot jenter under 18 år.
Regjeringens formulering i juli 2026 var at halvparten av alle voldtekter skjer mot jenter under 18 år. NKVTS-studien oppgir at halvparten av kvinnene som var voldtatt, var under 18 år første gang – altså en andel av de utsatte, ikke av alle voldtekter.
1 kilde sier det samme
Juristen(åpnes i ny fane)Medier2. juli 2026
«og halvparten av alle voldtekter skjer mot unge jenter under 18 år.»
1 kilde omtaler det ikke direkte
NKVTS(åpnes i ny fane)Forskning
«– Halvparten av kvinnene som var voldtatt, hadde blitt voldtatt før de fylte 18.»
Kildene regner på ulike måter.
«Det er mange som har svikta, men vi har teke ein gjennomgang av lovverket og regjeringa lagar no ein ny handlingsplan mot valdtekt som skal vere klar til sommaren.»
Det som er sjekket: Regjeringen lager en ny handlingsplan mot voldtekt som skal være klar til sommeren.
Regjeringen varslet 2. juli 2026 at arbeidet med handlingsplanen starter etter sommeren, og at målet er å legge den fram sommeren 2027.
2 kilder sier det samme
Juristen(åpnes i ny fane)Medier2. juli 2026
«Arbeidet starter rett over sommeren og målet er å legge frem planen sommeren 2027.»
Aftenposten(åpnes i ny fane)Medier2. juli 2026